Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Personalia - Teknisk ukerevy - Foreningsefterretninger - N. I. F. Stavanger avdeling, av S. B. E. - Stavanger tekniske forening, av S. B. E. - Høiskolens chemikerforening, av E. M. - Papirindustriens tekniske forening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
O. Devik tok matematisk-naturvidenskapelig eksamen
i 1911, de to folgende år var han assistent hos professor
Kr. Birkeland, året 1913/14 tilbragte han i Heidelberg.
I årene 1915—1922 utførte Devik i Tromsø de forbe
redende undersøkelser for å skape en storm- og vær
varslingstieneste i Nord-Norge. Siden 1922 har han vært
dosent i fysikk ved Den tekniske høiskole i Trondhiem.
K. .
Overingeniør Wilh. Olsen ved Fredrikstads mek. verk
sted er blitt tildelt H. M. Kongens fortienstmedalie i
gull. | K.
Tidligere stortingsmann, ingenior V. Valentinsen, fylte
forleden 70 år. Han har fått sin utdannelse ved Trond
hjems tekniske skole og fikk derefter ansettelse som
konstrukter i Laksevåg; senere virket han i utlandet.
Efter sin hjemkomst til Norge, har Valentinsen arbeidet
som konsulent for dampmaskin- og vannkraftanlegg.
Sociale interesser har aldri ligget ham fiernt: allerede i
1905 blev han valgt inn i Haugesunds bystyre, og i en
rekke år fremover er hans navn knyttet til den kom
munale virksomhet i denne by. I årene 1910—1915 har
ingenior Valentinsen representert Haugesund på Stor
tinget. K.
Ingeniør Sigbjørn Lund Bechholm er ansatt som mid
lertidig assistentingeniør ved Oslo bys vann- og kloakk
vesen. K.
Overingeniør M. Rostad fylte nylig 80 år. Som ung
ingeniør fra Chalmerska Institutet i Göteborg fikk han i
1875 ansettelse ved de norske iernbaner. Denne anset
telse var bestemmende for hele hans virke livet frem
over: i 50 år arbeidet Rostad ved iernbanevesenet, dels
som anleggsingeniør (Bergensbanen), dels ved Jernbane
undersøkelsene, hvis sjef han blev i 1906. Som under
søkelsessijef gikk han personlig op de allerfleste av de
mange linjealternativer som skulde undersøkes, og sam
let herunder et verdifullt materiale hvad landets utvik
lingsmuligheter angår. Rostad har vært et godt eksempel
for sine yngre medarbeidere i deres videre ingeniør
virke. L.
Ingeniør dr: Erling Botolfsen er ansatt som 1. amanuen
sis ved Universitetets kjemiske laboratorium avd. B.
TEKNISK UKEREVY
FINNMARK
Lebesby: Det nye herredsstyre har fått en sammen
setning som må formodes å bety en hindring for gjen
nemførelsen av veiparcellen Vestertana—lfiord av Finn
mark riksvei, hevder den kjente Finnmarkspublicist Er
ling Steinbø.
FORENINGSEFTERRETNINGER
–N..1. F. STAVANGER AVDELING hadde medlemsmøte
24. november under ledelse av formannen, ingeniør Ths.
F. Larsen. | ;
Efter at endel mindre indre anliggender var behandlet
gav stadsingenior Juell en redegjørelse over de interes
sante kobberfelter i Syd-Afrika. ; S. B.E.
STAVANGER TEKNISKE FORENING. Medlemsmøte,
hvortil var innbudt Stavanger kjemiske forening, holdtes
9. desember under ledelse av viceformannen. ingeniør
Fr. Sem Platou. :
Møtet var godt besøkt. Aftenens foredragsholder var
kjemiker L. Erlandsen, som på sin kjente og anerkjente
måte: talte om: «Sanseprovning kontra kiemisk analyse
ved bedemmelse av neeringsmidler».” : - S. B.E.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
HØISKOLENS CHEMIKERFORENING holdt møte 11.
november. Ingeniør /ngeberg holdt foredrag om «Moderne
tresurrogater og deres fremstilling». Han gav herunder
en interessant beretning om sin studiereise til U. S. A.
for en tid siden. Foredraget viste at der ennu finnes
områder innen industrien, hvor kjemiingeniøren benyttes
i liten eller ingen utstrekning, men hvor han sikkert vilde
giore stor nytte for sig. — En del indre anliggender blev
behandlet, bl. a. besluttet man å anskaffe et skap til å
opbevare alle foreningens verdifulle remedier i. — Til
slutt hengav man sig til øl og pølser.
10. desember holdtes julemøte. Dosent Carstens var
aftenens foredragsholder. Han fortalte om Sicilias svo
velverker, som han besøkte i sommer. Sicilia viste sig å
være en meget interessant og livlig øy såvel over ’som
under jorden, og oyvas innbyggere lot også til å være et
hyggelig bekientskap. — Etfter foredraget foretok man
valg på nytt styre; stud. Alex. Pihl blev efter en hissig
debatt valgt til formann for vårsemestret. Øvrige styre
medlemmer: Gunnerød, viceformann, Pettersen, kasserer.
På det efterfolgende nachspiel blev, tradisionen tro, det
gamle styre kastet på grunnlag av tallrike innkomne
mistillitsvota.. Ogtil slutt kom julenissen. E. M.
PAPIRINDUSTRIENS TEKNISKE FORENING holdt som
i forrige nr. meddelt sitt ordinære vintermøte 15. desem
ber i Papirindustriens forskningsinstitutt, Skøyen, under
ledelse av formannen, disponent Magnus Christiansen.
Vi resymerer her i tilknytning til tidligere meddelelse
hovedpunktene i de to fagforedrag.
Dr. S. Samuelsen. holdt foredrag om «Undersøkelse
over cellulose. ved Papirindustriens forskningsinstitutt i
1931. Han refererte her forsekene over: I. Cellulose til
avispapir. II. Cellulosens styrketall ved lagring. III. Bleke
forsøk over sulfiteellulose.
Foredragsholderen fremholdt gjennem tallmessige an
givelser de store variasioner som optrer mellem de for
skijellige kvaliteter av cellulose og angav de konstanter
som karakteriserte en god masse for avispapir.
Blekeforsøkene omfattet også undersøkelse av pH be
stemmelse i kloropløsninger. Gjennem anvendelse -av
glasselektroden kan dette spørsmål nu sies å være løst.
Forøvrig hadde man undersøkt itemperaturens, alkalini
tetens og klorkoncentrasjonens innflytelse på blekningen.
Massens styrke fer og efter klorinnvirkningen blev be
stemt. . ; :
Ingeniør Anker holdt så foredrag over tremasseunder
søkelser.
På grunnlag av materiale hentet direkte fra treslipe
riene redegjorde foredragsholderen for sammenhengen
mellem’ de ezenskaper som ved de nuværende under
søkelsesmetoder uttrykker tremassens kvalitet. )
Resultatene går i store trekk efter samme linier som
i tidligere fremlagte arbeider er påvist for denne sam
menheng ved laboratoriebehandling av enkelte tremasse
kvaliteter. i ; |
Videre blev der gitt orientering over disse egenskapers
betydning for avispapir, for produksjonen i tresliperiet,
for kjøringen på papirmaskinen og for det ferdige papirs
kvalitet, i tilknytning til det som dr. Samuelsen hadde
lagt frem i sitt foredrag. |
Efter de krav som nu stilles til avispapiret fra tryk
keriets side, og den andel man efter undersøkelsesresul
tatene må tilskrive cellulosens innvirkning på kjøringen
av papirmaskinen og det ferdige papirs kvalitet, blev der
til slutning angitt i hvilke retninger man skulde vente
økonomiske og kvalitetsmessige fordeler ved det videre
arbeide med tremassekvaliteter for avis.
De to foredrag, hvori for første gang det nye institutts
menn hadde anledning til muntlig å fremlegge resultatene
av sine arbeider for de interesserte fagfolk, fanget stor
interesse.
REDAKSJONEN avsluttet 29. desember.
FÅA TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
