Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 4. januar 1932 - Årskiftet og krisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
— DEN POL
YTEKNISKE FORENING — —
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
.og P
.F, 4; JANUAR 1932
INNHOLD
Årskiftet og krisen. — Professor dr. Johan Herman Lie Vogt. — Ingeniør L. J. Dorenfeldt, — Kartlegning av luften. — Symaskinens bistorie og ut
vikling. — Fhv. stadsingenier Aug. Berg. — Bauer Wachturbine. — A/S Ofotens malmfelter. — Flere ingeniører i bystyrer. — Nyttårs-onsker. —
. Generalsekretærstillingen i N. I. F, — Foreningsefterretninger.
IIIIII|||||IIIHHHIIIIIIIIHIIIIIIIIHHIIII||lIlllllll|||||lllllll|l||||||||llHI|II|||IIIIIIIIHIIIIIIHIIHII|II|||l|IllllllllllllllllIIIllIlll|lI||||IllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllllllllllllilIlllIIIIlIllll||IIlIlIlllllllllllllllllllllllIll||Illlllll||IlllllllllIllllllllllllllllll
ÅRSKIFTET OG KRISEN
Det faktum at årsskiftet er en krise, behøver
ikke nogen inngående utvikling og påvisning. Det
banker daglig på hvert samfunds, på hver institu
sjons og hvert eneste individs dør, og en ikke ringe
del av den åndskraft folk har tilovers efter å ha ut
kjempet den krasseste kamp for eksistensen, går
med til å innregistrere nye beviser på og utslag av
denne merkelige og tragiske krise, samt til speku
lasjoner over botemidlene. Vi ingeniorer ser så
ledes en ikke ringe del av våre kameraters kunn
skaper, erfaring og arbeidskraft ligge unyttet hen,
vi ser norske ingeniører vende hjem fra de enda
jomfruelige deler av verden som fremfor noget
hungrer efter teknisk utbygning, fordi ,,tidene er
så dårlige at man ikke har råd til å fortsette arbei
dene"". Man kunde like så godt la være å slå gresset,
eller å spise den opfiskede fisk av hensyn til tidene.
Ingeniørene er de reelle verdiers menn, og derfor
ser de kanskje klarere enn nogen annen stand, at
det vi før kalte ,,det glade vanvids dager”, er det
rene universitetskursus i logikk sammenholdt med
det jordskjelv av Unsinn som ryster verden
i denne
tid. Vi har ganske visst en videnskap — social
økonomien — hvis opgave det er å belære oss om
årsakene til krisene og de ,,dårlige tider”, og å spre
kunnskap om -profylaktiske forholdsregler. Kol
lektivt sett har imidlertid denne videnskap mindre
resultater å opvise enn nogen annen, den synes
å famle i blinde, og neppe to socialøkonomer
deler syn på samme sak. Hvilket dog ikke
forhindrer at mange utmerkede enkeltmenn in
nen dette fag har kastet grelle streiflys over
situasjonen og dens enkelte sider. Vi nevner
således ,, Økonomisk Revy”, hvis utmerkede redak
tor, herr Diesen, har påvist at mens den gjennem
snittlige inntekt pr. nordmann i 1913 var 378 kro
ner pr. år, så var den i det typiske ,,gode år” d. v. s.
inflasjonsåret 1920 bare 6 kroner høiere, nemlig
384 førkrigskroner. Men i de forferdelig ,,dårlige
år” 1929 og 1930 var inntekten henholdsvis 523 og
556 førkrigskroner. Dette ene lille eksempel blandt
mange viser oss, at vi lever på fiksjoner, eller på
restene av visse fiksjoner. Og vi får håpe at den
forhåndenværende krise blir — om ikke den siste —
så iallfall en av de aller siste rystelser som må til
før vår mentalitet, og dermed også den økonomiske
politikk, blir lagt over på reell basis. Så lenge der
er et udekket kraftbehov, som kan fylles gjennem
utbygning og teknikk, er det usans å la en ingeniør
gå ledig, det er like sa sikkert som at det er irrasjon
elt at et menneske lider ned og mangel på en
livsfornødenhet, som i virkeligheten er til stede i
rikelig monn. Ingen av oss idag kjenner det nye som
vil komme, men alle de -ismer som idag kjemper
om den politiske makt, de vil under de nye forhold
bli like avleggs, fordi de alle bygger på de samme
psevdo-vurderinger.
Ved jul og årsskifte har imidlertid folkene mobili
sert sine største navn og sine politiske førere for
i skrift og tale, helst gjennem radioen, å orientere
i den alvorlige situasjon. I Sverige har således
landets kronprins talt alvorlige, men dog opmunt
rende ordtil folket, og der er i det hele tatt sagt og
skrevet meget klokt og fornuftig i en ufornuftig
tid. Som rimelig kan være finner man dog ikke hos
de menn, som er båret frem av den herskende tids
ånd — enten den benevner sig kapitalisme eller
socialisme — den frigjørelse som er nødvendig: for
å se problemene i helt nytt lys. Den som kommer
nærmest, er — forekommer det oss —den tyske riks
kansler Bränning, av hvis julebudskap vi hitsetter:
,,Sterkere og sterkere trenger den erkjennelse sig igjennem
at intet land har noget å vinne ved andre lands nederlag,
og at alles redning fra det truende sammenbrudd er sam
arbeide.
For å gjennemføre et slikt samarbeide trenges en frem
synt freds- og forståelsespolitikk. Stort er det ansvar
som folkenes førere får hvis de ikke nytter det historiske
øieblikk, ikke nytter det øieblikk da det er mulighet for å
stanse ulykken og påny føre folkene fremover. Alle mis
forståelser, all mistillit må fjernes,”
Vi har også folk her hjemme, som hevder det
samme som Briinning, bare så meget klarere og
sterkere begrunnet. Men de blir ikke hørt, ti i
virkeligheten er fremskrittsfolket nordmennene i
TEKNISK UKFBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
