Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Ingeniørenes arbeidsutsikter for 1932, av Bjarne Bassøe - Kartlegning fra luften, av K. Wold (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
—— DEN POL
YTEKNISKE FORENING —
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
.og P
.F, 11; JANUAR 1932
INNHOLD
Ingenierenes arbeidsutsikter for 1932. Kartlegning fra luften. Overing. Wilh. Olsen. Professor H. J. L. Vogts vindenskapelige utmerkelser.
Fredrikstad mek. verksted. Symaskinens historie og utvikling. ,Vi fra N. T. H*. Nikkel og silverin. Oslo kommunale komitéer.
Litteratur. Teknisk undervisningsvesen. Personalia. Bjarne Bassøe generalsekretær. Teknisk ukerevy.
HÄnÄÄÄÄÄÄÄ uÄÄuunÄuÄÄn ÄÄ HuÄÄ unÄ LERERL ÄÄÄ ÄÄumuuuLuu
INGENIORENES ARBEIDSUTSIKTER FOR 1932
Av ingeniør Bjarne Bassøe, m.N.LF.
Det år som er gått, har vært et av de dårligste,
norske ingeniører har oplevd. Ved nyttår ifjor
håpet man det skulde bli bedre utover våren, men
arbeidskonflikten kom og la en død hånd over all
virksomhet. Straks den var ferdig, kom valuta
krisen, som atter bragte en stans. Først langt ut
i oktober blev der virkelig litt liv, som fortsatte
til henimot jul. — Ingeniørforeningens engasje
mentskontor har i 1931 hatt ferre stillinger og flere
ledige ingeniører enn nogensinne før. |
tekniske innstilling være til stor nytte i et moderne
samfund. — Nutidens ingeniører har et langt videre
arbeidsfelt enn deres kolleger hadde det for bare
en menneskealder siden. De unge som nu begynner,
må ikke føle det som en skuffelse når livet ikke
straks gir dem opgaver som kan løses med regne
stav og tegnebrett, men ofte forlanger andre og
helt ikke-tekniske ydelser av dem.
Det er gledelig å se at endel ingeniører allerede
har funnet frem til nye felter (eksempelvis nevnes
salgs- og revisorvirksomhet).
Forholdene ute i verden, Sverige muligens und
tatt, er verre enn i Norge, og våre kolleger begynner
å komme hjem, særlig fra Nord- og Syd-Amerika.
Der har kun vært nogen ganske få spredte tilfelle
av utvandring. De som er ute og som er meget vel
villige til å holde N. I. F. underrettet, er alle sam
stemmige om å advare mot å reise ut. Sovjet-
Russland, som lenge var manges håp, dekker nu
sitt behov mest med tyske ingeniører og betaler
ikke lenger eventyrgasjer.
Ingeniørforeningen søker ved alle midler å støtte
utviklingen henimot nye og større arbeidsfelter for
ingeniører, og den har heri funnet velvillig og for
stående støtte hos industrien. — Kvantitativt er
resultatene ennu ikke imponerende og kan heller
ikke bli det under en verdensdepresjon, som er
sterkere enn oss alle, men der er sikre tegn på at
ingeniørene nu er iferd med å slå nytt land under
sig, og at der nu forberedes en ny æra for ingeniør
standen.
I dette mørke billede er dér allikevel flere lys
punkter. Mange ingeniører er av forholdene blitt
tvunget over i virksomheter som ligger på tek
nikkens grenseområder, et forhold som utvilsomt
tilfoier samfundet nye verdier. En ung ingeniør
med en høiskoleutdannelse som fullt står på høide
med andre fags universitetsutdannelse, vil ved sin
Vi får alle håpe-at det nye år vil bringe det om
slag i tidene som skal til for at den dyktighet og
arbeidslyst som nu slett ikke eller kun delvis
utnyttes, kan få anledning til å gjøre sin samfunds
gagnlige innsats. |
(Fortsettelse fra nr. 50, side 549.)
I tilfeller der ved luftfotografering ønskes meget nøi
aktige kart i stor målestokk eller nøiaktige kart i liten
målestokk over tett skogbevokset eller vanskelig til=
gjengelig terreng, har den såkalte stereoskopiske metode
efterhvert arbeidet sig frem i teten som ved den terre
striske fotogrammetri. : S
wl—)ell’g-weomfemske prinsipp i stereoskopi er enkelt og
kan lett vises ved et praktisk eksempel. > :
KARTLEGNING FRA LUFTEN
Av kaptein K. Wold, m.n.l. F.
Sjef for opmålingens geodetiske avdeling
Fester man blikket rett over de 2 punktpar, og senker
man så øinene ned mot papiret, vil parene efterhvert
nærme sig hinannen for til slutt å smelte sammen. Da
opdager man også at det nedre punkt synes én nærmere:
enn det øvre. Årsaken hertil vil nærmere fremgå av
fig. 2. Øinene er her markert med L: og L*, og av
standen mellem dem kalles giebasis b. De to punktpar
er betegnet med 1, 3 og 2, 4 og er plasert i billedplanet,
som i dette ittilfelle er i passelig fokus fra ginene.. Når
man så ved konvergens av ginene tenker sig sammen
smeltningen utført, vil i rummet punktet A betegne
1,2; og det nermere punkt B svare til 1,3. Forfolger
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
