Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Symaskinens historie og utvikling (forts.), av Ph. P. - „Vi fra N. T. H.“ - Nikkel og silverin, av Hans Brun - Oslo kommunale komitéer - Litteratur - Anmeldelse: Vassdrags- og fløtningsdirektøren: Vannstandsiakttagelser i Norge 1930, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De nyeste maskiner har igjen fått en enklere og
roligere konstruktiv utformning. Under krigen begynte
fabrikkene å erstatte jernstativer med trestativer. Disse
har siden holdt sig, og ved de kostbareste maskiner an
vendes nu omtrent utelukkende trestativer, hvor over
stellet kan senkes ned i bordplaten. Disse maskiner er
alltid utstyrt for elektrisk drift med fast innebygget
motor.
Det viser sig her som så ofte ellers når det gjelder
innforing av noget nytt til landet, at det var siofolk som
først bragte symaskinene her til landet. Disse så sy
maskinene utstilt i de store havnebyer New York, Lon
don og Hamburg og så kjøpte de en til sin mor, hustru
eller forlovede.
Det første patent på symaskinområdet blev ved kgl.
resolusjon av den 28. februar 1855 tilstått dr. Atis Avery
av New York for et tidsrum av 10 år fra 31. mars 1855.
Beskrivelsen av denne symaskin med litografisk tegning
er inntatt i Polyteknisk tidsskrift nr. 13 av 15. juli 1860.
Mekanikere har også forsøkt sig som symaskinfabri
kanter, således har en Carsten H. Clausen i 1860-årene
fabrikert svmaskiner av Wheeler og Wilsons system.
Norsk teknisk museum har 2 maskiner av hans fabrikat,
nr. 8 og 105. Den første av disse har tilhørt den kjente
sogneprest Ole Tobias Olsen. Maskinen bærer tydelig
preg av at den er hjemmelaget. Alle smijernsdeler er
håndsmidd og filt. Stativet er stopt efter modell av
en Wheeler & Wilson maskin, mens svinghjulet, fot
platen og overstellet er støpt efter egne modeller. .
I 1869 begynte O. M. Gaarder symaskinfabrikasijon.
Alle deler blev håndsmidd og filt. Skyttelen blev således
frest ut av et stykke stål og filt. I 1872 fikk Gaarder
bronsemedalie på Kjøbenhavnerutstilingen og diplom for
«en vel utført symaskin». I 1874 måtte imidlertid fabri
kasionen ophøre da tollbeskyttelsen på arbeidsmaskiner
dette år blev ophevet. Det er høist sannsynlig at flere
mekanikere i 60-årene har fremstilt symaskiner, men har
måttet ophøre med det da toll-loven blev forandret i
1874. (Tralla brug). |
I 1876 blev der innført symaskiner for 379 100 kr. og
i 1929 19 620 maskiner til en verdi av 2 193900 kr., heri
er også medregnet strikkemaskiner. !
De fleste symaskiner som innføres her i landet, stam
mer fra England hvorfra vi i 1929 fikk 10203 stykker
til en verdi av 1 312 000 kr. Ph. P
.
«VIFRAN E H»
Et standardverk over hoiskoleingeniorer og arkitek
tene vil i nærmere fremtid, takket være Georg Broch
manns og Dreyers grafiske anstalts tiltak, se dagens
lys. Det vil få titelen «Vi fra N. T. H.», og kommer
- heftet. eller innbundet efter behag i samme format
som det ikke ukjente blad «Under dusken», hvilket også
frembyr et rent bibliotek-teknisk fortrin. :
Forfatteren, Georg Brochmann, trenger ingen intro
duksjon i «Teknisk ukeblad». Alle våre lesere vil for
lengst ha lært ham å kjenne som en mann med særlige
forutsetninger for å løse en sådan opgave. Det vil si, for
å løse den på en morsom måte, slik at verket vil betegne
en kvalitativ, og ikke bare kvantitativ verdi. — —
$
Verket, som vil påbegynnes om et halvt års tid, vil
ifolge subskripsjonsinnbydelsen ikke by på de vanlige
skjematiserte biografier og uniformert billedstoff, men
vil bli et helt igiennem morsomt opslagsverk, som for
uten biografier gir en hel del annet stoff.
Kun de som har tatt eksamen ved Høiskolen kommer
med. De vil bli representert i boken ved to fotografier
fra forskjellige modenhetstrin, samt eventuellt ved bil
leder fra den virksomhet, ute som hjemme, hvor ved
kommende måtte ha giort sig gieldende. Som illustra
sion vil der også bli inntatt billeder fra Høiskolen, sam
fund, idrettsiorening og andre studentermiljø i vedkom
mende kulls studietid. Og i teksten vil der, utenom det
egentlige biografiske stoff, bli gitt vedkommende adgang
til å uttale sig såvel om Høiskolen som om samfundet
og studenterlivet i Trondheim, og de vil herunder for
utsettes å si «sin hjentens mening», hvad der i enn høiere
grad vil bidra til å gjøre boken frisk og livlig.
Bind 1, kullene 1910 til 1920, utkommer, hvis tilstrek
kelig mange melder sig, våren 1933, mens annet bind,
under samme forutsetning utkommer i 1935, det store
jubileumsår. Senere vil efter planen bindene utkomme
med fem års mellemrum.
Vi spår, ut fra vår erfaring om den livslange sam
føling som er skapt mellem de uteksaminerte ingeniører
og arkitekter på den ene side, og Høiskolen, studenter
samfundet og studenterbyen på den annen side, at ver
ket virkelig, og ikke bare fraseologisk, vil komme til å
avhijelpe et lenge følt savn. !
NIKKEL OG. SILVERIN
Jeg har lest den i Deres nr. 45 av ingeniør Reidar
Lund skrevne artikkel om nikkellegeringer. Jeg tillater
mig i den anledning å meddele følgende: |
Det essentielle for opnåelse av de egenskaper som
Monell-metallet har, er legeringen av nikkel og kobber i
riktige forhold. Her er Monell-metall imidlertid ikke
enerådende, ti mine forbindelser Vereinigte Deutsche
Nickel-Werke fremstiller nettop den riktige legering i
sitt produkt: Silverin. Dette metall holder % nikkel og
% kobber. Der finnes også andre varemerker for denne
legering.
Silverin konkurerer fullt ut med Monell.
Monell er derfor et varemerke, og ingen betegnelse
på vedkommende legering.
Jeg tillater mig å gjøre Deres lesere opmerksom her
på, idet herr Reidar Lunds artikkel virker som reklame
artikkel tfor vedkommende fabrikmerke. : :
Ærbødigst
Hans Brun.
Vi kan dokumentere at ingeniør Reidar Lunds artikkel
ikke har nogensomhelst forbindelse med reklamevirk
somhet av nogen art, men kun er en faglig .orienterende
artikkel av samme art som «Teknisk ukeblad»s øvrige
fagstoff. !
Herr Lund sier i sin artikkel, at Monell-metall er «den
mest kiente» kobber-nikkel-legering, men han har
—ii be
visstheten om at der finnes masser av denslags lege
ringer — ikke påstått at Monell «er enerådende». Vi er
kjenner således ikke nogen forpliktelse til å innta noget
tilsvar som lanserer en av de andre legeringer, men har
allikevel ønsket å vise god vilie. S Red.
OSLO KOMMUNALE KOMITEER
Ingeniør Fuglum (v) er av formannskapet valgt til
medlem av skatteutvalget. !
Ingeniør Frimann Dahl (h) er valgt til formann i vei
utvalget. a - - ;
Ingeniør Frithiof Zundh (h) er valgt til viceformann i
vannutvalget. å
Ingeniør Randers (h) er valgt til viceformann i bolig
rådet, samt til medlem av lysverkenes styre.
Ingeniør Frimann Dahl er også valgt til formann i
trafikkutvalget og ingenier Witt til medlem av samme
utvalg.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Vassdrags- og fløtningsdirektøren: Vannstandsiakt
tagelser i Norge 1930. I kommisjon hos H. Aschehouz
& Co. Pris heftet kr. 6,00.
Vannstandsiakttagelsene for 1930 er nu utkommet,
noget forsinket som de fleste publikasioner som har
vært berørt av årets arbeidsstans.
11. januar 1932 TEKNISK UKEBLAD 559
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
