Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Symaskinens historie og utvikling (forts.), av Ph. P.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den viktigste grunn til at Singermaskinen fikk en så
enestående utbredelse var utvilsomt at firmaet så tidlig
som i 1856 begynte å selge symaskiner på avbetaling
direkte til forbrukerne.
Kravet om hurtigere arbeide og sterkere sem og
behovet for maskiner til forskiellige øiemed har i årenes
lep ført til adskillige forbedringer og frembragt en
mengde forskiellige maskintyper. Den moderne symaskin
kan man karakterisere som en nær fullkommen maskin.
De forste maskiner gjorde bare 200 sting i minuttet,
men var allikevel håndsøm betydelig overlegen.
Ved en konkurranse som Howe fikk istand, blev det
godtgjort at 5 øvede sømmersker måtte til for i samme
tidsrum å kunne yde den arbeidsmengde som en av
Howes symaskiner kunde greie.
Kravet til mere hurtiggående maskiner steg stadig
og maskinfabrikantene blev tvunget til å konstruere
maskiner som kunde tåle den økede slitasie av de be
vegelige deler i maskinen, som kunde tilfredsstille kravet
om bedre regulering av stingene, mindre slitasje av trå
den, mindre nåldiameter og mindre hull i nålen før ved
dette å opnå sterkere søm.
Et viktig ledd i utviklingen av symaskinen var den i
1879 opfunne oscillerende skyttel, hvorved stinghastig
heten kunde økes til 1500 sting pr. minutt. Ved den så
kalte centralspoleskyttel kunde hastigheten økes til 1800
sting pr. minutt samtidig med at spolekapasiteten næsten
blev fordoblet. I 1895 blev trådløfteekscentret og rulle
foten erstattet med en arm- og lenkeoptager, ved dette
blev stinghastigheten bragt op
i 2200 sting pr. minutt
uten økede vibrasjoner og større slitasie. Under krigen
bley denne maskin brukt i de aller fleste fabrikker for
fremstilling av uniformer og militereffekter.
Ved anvendelse av damp- og elektrisk kraft til drift
av symaskinen blev det mulig å oke stinghastigheten
enda mere. Men denne okning var samtidig betinget av
en forandring av forbindelsen mellem akslen som driver
nålestangen og skyttelakslen. |
I de første maskiner skjedde bevegelsesoverføringen
ved hjelp av tannhjulsutveksling- Senere ved veiv- og
ekscenterbevegelser. Ved de moderne hurtigsyende ma
skiner anvendés et roterende bånd eller belte. Herved
er det mulig å opnå en stinghastighet på 3500 pr. minutt.
Disse måskiner anvendes ved konfeksjonsfabrikker o. 1.
I de aller nyeste maskiner anvendes en roterende
griper med stillestående spolehylse. Maskinen giør ca.
3500 sting pr. min: eller ca. 60 sting i sekundet.
Maderspergers og Thimonniers symaskiner var en
kelttrådede, mens Howe’s og Singers maskiner var dob
belttrådede. I 70—80-årene fikk imidlertid en liten ny
maskintype ganske stor utbredelse. Denne sydde enkelt
trådet kjede- eller løkkesting, og tilblivelsen av denne
symaskin er ganske interessant. . i
Wheeler & Wilsons”symaskin fra 1860.
En farmer i Virginia ved navn /ames E. A. Gibbs så
en dag i en avis en tegning av Howes symaskin. Teg
ningen viste bare eksteriøret av maskinen, og i beskri
velsen stod det ingen ting om hvorledes sømmen blev
laget. Gibb som var meget interessert i mekaniske inn
retninger, begynte å spekulere på hvorledes maskinen
måtte være innrettet under platen for at det kunde bli
søm, og han begynte å eksperimentere. Han gikk ut fra
at det kun var én tråd som blev anvendt i Howes
maskin, da han på tegningen bare så overtråden. —
Gibbs konstruerte en enkelttrådet symaskin med en gri
per som grep tråden fra nålen og holdt den fast til nålen
ved at næstesting -gikk gjennem løkken, og griperen
påny fanget en lekke samtidig med at den slapp den
første. Da Gibbs herte av Howe anvendte 2 tråder
mens hans maskin kunde fremstille som med en tråd,
sekte han i 1849 om patent og dannet den bekjente sy
maskinfabrikk Wilcox og Gibbs, hvis maskiner fikk og
ennu har stor utbredelse og anvendes ved mange slags
semarbeider, som ved syning av slips, snipper, hat
ter o. I. : :
Da Howes og Singers maskiner var beskyttet med
patenter så maskinspekulantene sig om efter andre sy
stemer til fremstilling av maskinsøm. — Her skal bare
nevynes Allen B. Wilson som i 1850—51 og 52 fikk påtent
på en symaskin. Den anvendte en vertikalt svingende
griper med en smal ringskyttel for undertråden. En
annen meget viktig opfinnelse skyldes Wilson, nemlig
den såkalte 4-bevegelige transportør, og som nu alle
symaskinfabrikanter bruker. Disse maskiner var enkle
og sydde pen og solid søm. De fikk derfor stor utbre
delse og blev en sterk konkurrent på symaskinmarkedet.
I 1907 kjøpte Singer, Wheeler og Wilson fabrikken og
nedla den.
To amerikanere William O. Grover og William E.
Baker fikk i 1851 patent på en symaskin for dobbelt
trådet søm av et helt annet system enn Howe, Singer
og Wheeler og Wilson. — Ved Grovers og Bakers
maskiner blev undertråden slynget giennem overtrådens
løkker ved en krum nål som gjorde en horisontal svin
øgende bevegelse. -— Sømmen kalles dobbelt kjedesting
eller Grover og Baken søm. |
De første symaskiner hadde samme konstruktive ut
førelse enten maskinene skulde brukes som håndverks
maskiner eller som familiemaskiner. Men efterhvert blev
maskinene spesialisert, og nu finnes der ca. 3000 for
skjellige maskintyper for de forskielligste øiemed:.
Maskinenes utseende eller stil har skiftet meget i
årenes lepefter tidenes stilfølelse. Til en begynnelse
var stilen enkel og ren, minner ikke så lite om moderne
funksjonalisme. Senere blev stativer og overstell formet
efter de forskijelligste stilarter, for i 1880-årene å anta
fullstendig stilløshet. : .
K Qxä?xfeee
S A K
ur | S
R C**N—x ,33,»,:.&».—?’..&’”&«’3:”3**9-.’— E E g.;:g.å:æä::.;z.;;s:rwr:—:x*%;?&.-;*ä?y;e&s A
TTER
p I EE A N EE A I i
L ER N N SRR SO ERSAS SES eT
M »xwzeqw%gqug S mxawxwx;*”»å”,g**xwåxx»Zx:,;%;*?%ws e ” O
F RRR R a S ; kad m» -’ !
|p E:_33?:::5?_*»:??3?»—5—3»:.&. PV A ;;;..*;;ä”;;g»*f.a;—’«..—;’x"—?.tg%.—v:jå’ R D es d kT hRM T
rx::å A : x&v*?&åm*s(*&ä SSS RN Eåwx*ixg&wå*så&% L P te
H *———,ko—_. ND
AA edr apEANg KR A ,»:*».QX’»&)Q%REQMX( V K m ;:g_»*:_.";-—»:’.»»g:(:q;n’a,g;;.—;* RRR
NA T * N W a
TST O I SSS
O AEpE d R 0 0 A |
på .X*wxuxtjääæääå&x N L 3?. RSSA »Cäåä%%äåå%gxö : : Æ
,,(*&x_; NIL NNSE ARP RI SE AABA
V
AeA
Vmn AP ER 54 e. FD a nen AS
R SSE TR P A O AN F PEE E P
p :N:*-r»*—x-—*-*f*x*&äa E AEA ee E v KE a
DE SRR SRS A ee AEE
& RA 0 S ENAAAR AS SOS
PR SEE M - aHE
R e l A
Vn R o Roo ed SRSSN .-*—Å&-&w:*x*%»*å**&*’»*äm*?SE a >& ; Å
R
YS V ; E sSEE E p z : | : |
pS0 b Pa R R A * RSA BR Rn YREea . T . i
RRR SA NmÖ HR S S 0 E - | . »
<—»QÅ—3%—$C *—’ —Fn å A > 0 %%ä?åä% - | -
*NMQ«XK* Ear EnEa A ? - D S & 0
m V E MM0 SOa SR es e RRR E r | n
B - ; B K = Sr :"»(_*-?*Q*M?-***Å&?** Ra
SÖ S P Æ - å BMæ V - | m«ä SE n&SEAS Rn :
å ä&i*%gx 0 LE . L &Q å a 0 . - |
: ää&w& | E . w:yåx*xw*** L ;1—vv rR R g;wwv*;;* Å. S oa
FIre P EA A po SSS ap ERa Er A >
äx”%x 0ä%u*%f_ A R ;*W&»Xx*ek*å”: m %k&«,*m å ***;;Qk&:; E S 3&*3 zi:%å%*?; E S, £
RT a m > E R ea WR.ES SE ER Y oMr
E3S N S a gRR Q»M”"&W*t Å m 0 äå*&*ä%&ä*g/ Lm !
Dan e en 0g R I eDØss 0 00 B — b
0 BEn e E LEE |AETS A ep a | å Å |
p T R A KE SE SRS
SS SNa Sgb e R SSA E F
ar AEG >RR I
C D t£8 IRG Ae SN eØ 0 s+ T
A
TPKå ER KRR RR ra A SOS=10T ar E p eE > ; —s.ggs_.e.—_...».;—;ga;.—z
| åås - a NA
T:—ä*fä”—*ä*i—h***é” RASYEo en t SE lS (& *W»%&å
. m SCH O N ANa A e EEn e BRr R.SNS> SN N
eSA N gSSÅFGER SS 3 M Siö 25 Ø
0000 M p MH]|RÆ R K SN e
MI s å<k R E __–x»,__;..»-:—.-;;»»—g—;& SEVa SE n A SIE N n —»_—n.q?å;. Ar dvV
Å ”E
SR ne d 10 Sa ÖLA mu0 SÖE E å r M EE A
nL0 K RR SS H A SSN eE
- TO F*&__&å»**f&*x Sk AP MD SDT LD0 5 P ”%*s*-x — > e Ø0 STs o Fra ixg*—%agge—? EE Fd RRR A S E
S 0 ÅMÆ N ER LE Ø00 s SRS % V
SSSän,»&g——* — S BEAåfÅR I e SÅ EE N Æ . 000 å. ÅBE 2
A SSA SE TRVE SR TI SAS r E Aæm LD eSR SSS SSN EI ö A a 6
;%xx” A E RESe JØ P EåN
ra ARR AEV E RE A BAr
e eP LESÅ å TEE b + B a Ø
L ,5.;9);,,«;3,..;äx;*;);—.;xi:ä’é:—x"—".:.-***’=">-:*’Å"—’»**”*’(&- S v %å** SÅC RR SEPE d SRI SRS S Std ? m å: åÆØ Kr p
RæREUP [R PE S SRR S SOS N %våf SN R, v:&;g;;;å.-gggg’=i.,;. tS H 3 RV a S
ITåKSE e F EÆ WE BA R70E 00 B S RRRSSA N R y&&&xw&w_ex» 2 N S N HD
F SEI I R A SOS eHN| 05 E LE R;= R -
å .g.z.,—;«:xx:;aa—t*:-.a—*æä*’*’-—Yr-*i KS LE dn 1800 R S SRS M ESR SRS MFØ 23 REtcm RST sggz
A v SRS — A E) RR m SSS A RC RSRARE oSe —.x%-—*ä,!c*—.«”:-a»,zer.;*h = EE
; *Y*vå Dr > »å,,_; SE SRS Se TÅ SRG RRROe LE RB0 0 0 LR 5A å
S SRR SS AnRR S I ARR SN Pr—RR >— 0 LÅ pr LEE
L
TL Å1 eAa. B E EMSe. 0 I2 ne F oR G
S ,;å&x ST PxRXA S u IT Ø ;Y RR IR N å»é*?* . ».*x.. å”
E B a— e e VERRrS *Qå:’»: S &äåäw:%Å*Nge nES T
AE ne F AS SS RAR— Å m *’få
ES N S N e0 B0 R R N O
Rt A N SN e M aSue LØ. ARR V N
0pKÆ v E 9’*’ W) å e S”W«* »xå-.;,_._—å;)z*.;;m- tREÅ.mp A M
A BA V N $
1D o e a.-v....;;.’z.irne—ää; e b||Jp ps EE E N
;|ØaBEAPTSSE Å e ne E A N E Å R öad
SRa E 4 — FPP ae0 E ln et T0ER E xxäxä’ä%,, AT MI SRS meene A M GD har AP
E D Neå MS STE P TSSOTR E M EU SSA Anen Le
»
Ka R Ø w*åå%&g**ää* A 3&*** **x”s*s E *Jg%*&&mkääxä**?*eä&% SSS AR SN få*,x;&;* 21 R ee .;—.f—-
P R S B EH x?Q?%i?x*;**?:ä*faä*å%&’»—:i%_.&";&s_w(*å e ee eA>E mr S prnnn
B T N N SS STRI SS SRR ERSee ;—st”&.x.x.;z»gf*.rwx A A 2E E e
BD R - S *ä&s”&* I I E RGa >r oR Inn E
EtA A Fo eT A S %Xm&?» RsoA- | - Å e
<E Ler A a A e eA S ’*XWVÄ)V**A"Y”&:”’Ä%ÄN%W R ! - ; År
Rr n M —åé?iå’”;**x’:*—gxx»_:_—_—:—_zv?»"s"-.så—**gkxå——:ä:*’?»å%&s—;.?- ST SEE SRP STRE
RSOSSS SSÖSR SR SN : | e
p A msw«ä&æ*smgäwrei»”,;x%wwx”&»gwégäk J 8 Å
A SR A SOS SR SN S N e E 7 L E
- ».&»&x»?WF»M%ÄWÅ&&WÄ:ÄÄä&;Q*!Äx L PR e 2 e ;,. -S ä;
A WrP : 3
SRR SN IR onska o
N D K
Hjemmebygget maskin fra omkring 1860. Kopi av Pfaffs første symaskin.
558 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
