Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Sanitær- og varmeteknikk - Isolasjon ved varmeanlegg, av Fredrik Grimnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
1931 SANITÆR: OG VARMETEKNIKK Nr.I
MnÄ MMnÄnLWnÄÄÄÄÄÄÄMMÄ ÅMÄÄn W ÄÄuuAu ÄÄÄÄÄÄ Ä ÄÄNÄNÄIÄÄÄÖNINuun ÄÄÄ ÄÄ ÄÄÄ ÄÄnÄ mmnÄÄÄÄ ÄÄÄ ÖIÄ TSERNETITTTA
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK
| Med dette nummer overtas ~Meddelelsene” av
en ny redaksjon, da de tidligere redaktorer, ingeni
orene H. Weihe og O. Owe onsket å fratre.
og disponent, annonseakkvisitør og kasserer.. Ing.
Weihe har også vært foreningens representant ved
de forhandlinger som tørte til den nuværende ord
ning med ,,Teknisk ukeblad”. |
På vår egen og foreningens vegne vil den nye
redaksjon takke den fratredende for den storeinter
esse de har vist sitt arbeide, og for det gode grunn
lag som er lagt for det fremtidige arbeide.
Den nye redaksjon håper på medlemmenes vel
villige støtte i form av meningsytringer (helst skrift
lig) og meddelelser om utførte eller projekterte an
legg, — hvis det er mulig i en enda større grad enn
hvad der falt i våre forgjengeres lodd. .
En spesiell takk skylder man ing. Weihe, som har
arbeidet med ,Meddelelsene” helt fra foreningens
ferste tid, og den gang
i én person forenet redaktor
ISOLASJON VED VARMEANLEGG
Utdrag av foredrag, holdt av ingeniøt Fredrik Grimnes i Norsk varme- og sanitær-tekn. forening den 23. febr. 1931.
Begrepet isolasjon omspenner et stort felt innen fysik
ken og teknikken. Blandt annet optrer det overalt hvor
man har med kinetisk energi å gjøre, det være sig elektrisk
varme- eller mekanisk energi (f. eks. bevegelser, rystelser,
støt).
Ved all lagring og transport av kinetisk energi er der
en større eller mindre lekasje, og det er isolasjonens opgave
å yde størst mulig motstand mot dette tap utad, altså minske
lekkasjen mest mulig, eller m. a. o.: ved varme minst mulig
varmetap, ved lyd minst mulig vibrasjonsgjennemgang,
ved elektrisitet minst mulig utladning. :
Imidlertid dekker ikke definisjonen av isolasjon som
tetningsmiddel mot energilekkasje helt. Der optrer av og til
på kolde vegger, tak og rørledninger, kondensasjon, som
også kan forebygges ved det vi kaller isolasjon. Ser vi
derfor nøiere på disse ting, vil vi finne at det vi tilstreber
ved isolasjon, er hvad man’
i fysikken kaller størst mulig
potentialfall. I elektrisitetsleren taler vi om spenningsfall
og i varmeleren om temperaturfall.
»magnesia alba””. — For å få luftmellemrum blander man
f. eks. isolasjonsmaterialene med et brennbart stoff, og
man brenner denne blanding. Derved får man et porøst
materiale (IKAS-sten — Diatomitsten). Man blander også
gassdannende stoffer i materialet for å opnå gass- eller
luftblærer (gassbetong — cellebetong). |
Temperaturfallet ved en isolasjon skjer imidlertid ikke
bare i isolasjonen, men også i overgangen fra isolasjon til
omgivelse. Her optrer den såkalte overgangsmotstand.
Inne i rør der fører vann og damp, er den praktisk talt
= 0, men mot luft er den ganske stor. Dette utnyttes ved
de konstruktive isolasjonsmaterialer, hvor altså ikke mate
rialet, men opbygningen er det vesentlige ved celleisolasjon
og lagdelt isolasjon. Her må man være opmerksom på at
luftlagets isolasjon er avhengig av tykkelsen. Inntil I—2 cm
stiger isolasjonsevnen nogenlunde proporsjonalt med tyk
kelsen, og her gjelder den meget lave varmeledningskoeffi
sient for luft 2 = 0,02. Men kommer man over 2 cm,
synker isolasjonsevnen pr. lengdeenhet raskt, og kom
mer man over f. eks. 5 cm, opnår man lite ved å øke luft
lagets tykkelse ytterligere. Dette skyldes konveksion
luftbevegelse som her kan foregå uhindret. En følge
av dette er at skal en lagisolasjon være rasjonell, bør luft
laget være ca. 1 cm, og på den annen side opnår man intet
serlig ved å øke et luftlag over 5 cm. Man kan sperre av
horisontalt for å undgå konveksjonsstrammer, men da får
man på den annen side ~varmebroer”, som transporterer
varmen fra ett lag til et annet. |
Varmeovergangen fra isolasjon til luft skjer ved ledning
og stråling. Stråling gjer sig mest gjeldende ved større
temperaturdifferanser og hoiere temperaturer, da den stiger
med temperaturdifferansene i 4. potens, men ved isolerte
rørledninger gjør den sig mindre gjeldende. I et hvert fall
gjør varmeledning sig mere gjeldende enn varmestråling. —
Ved minst mulig strålingstap, altså blank flate, blir over
gangsmotstanden størst. Dette er en fordel ved varmeanlegg,
blanke flater burde anvendes, og selv om de føles varme
å ta på, er de meget effektivt isolerende. Men følger man
den samme betraktning, bør blanke flater undgåes hvor
man isolerer mot kondensasjon. Her skal jo temperatur
overgangen fra isolasjon til luft være minst mulig. Altså
må isolasjon der er koldere enn omgivelsene, være matt
og mørk.
Isolasjonens varmekapasitet, altså den varme som med
går til opvarmning
av isolasjonen, har mindre interesse
ved centralvarmeanlegg. Er isolasjonen engang opvarmet,
medgår der ikke mere varme til dette. Men ved varmt
vannstappeanlegg er forholdet et annet. Her står ledning
og isolering i almindelighet kold, og må opvarmes ved hver
tapning. Her må varmekapasiteten være minst mulig,
spesielt når tapningen er av kort varighet, f. eks. ved hånd
vasker, lallfall må betong og tre ikke komme i’ berøring
- Fenomenet kondensasjon optrer nettop hvor der er
temperaturforskjell mellem en flate og dens omgivelser,
hvor flaten er kold og luften relativ fuktig. Ved isolasjon
opnår vi at temperaturfallet skjer i isolasjonen, og over
flaten får praktisk talt omgivelsens temperatur, og dermed
undgåes kondensasjon. Isolasjonens opgave er altså å
etablere temperaturdifferanse, spenningsdifferanse eller
generelt sagt potensialdifferanse. Jo større motstand, desto
større isolasjon.
> Når vi sammenligner varme med elektrisitet og definerer
isolasjon som en slags motstand, så må ikke isolasjon
forveksles med ledningsmotstand. Ledningsmotstand er
nermest å betrakte som en slags friksjon, som kun opstår
ved energitransport, mens lekkasjen også foregår ved energi
lagring. |
: + .
— For nu å holde oss til varmeisolasjon, er isolasjons
effektiviteten avhengig av det anvendte materiale og tyk
kelsen. Den stiger med tykkelsen, ikke proporsjonalt, men
efter en parabel, først raskt, men derefter stadig langsom
mere. — M. h. t. materialet viser det sig rent generelt at
effekten stiger med materialets letthet. Dette forklares
ved at isolasjonen vesentlig skyldes de i materialet inneslut
tede luftpartikler, hvis antall og sterrelse tiltar når vekten
synker. Dette er sikkert riktig, men effekten blir da også
avhengig av det materiale som omslutter luftblerene og
som opbygger stoffet. Også dette stoff bør være av største
letthet. Derfor er f. eks. kork et utmerket isolasjonsmateriale
4 = 0,03 ved 0? C., fordi cellevevet er lett, altså et iso
lerende materiale, og et materiale som magnesia isolerer
utmerket (1 = 0,045 ved 50? C.), til tross for lite luft
innhold, nettop fordi den bygges op av det meget lette
i april EKNISK
T UKEBLAD 1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
