Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Isolasjon ved varmeanlegg, av Fredrik Grimnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
med varmtvannstappeledning, da disse stoffer har en varme
kapasitet av over 0,5 kal. pr. liter, mot for kork og magnesia
0,05 kal. pr. liter. !
Ved ethvert varmeanlegg kommer der;’ i tillegg til kjeler,
rarledninger, radiatorer og hvad det nu kan være, dette
som betegnes som isolasjon. Mens alt annet ved anlegget
beregnes mer eller mindre eksakt, f. eks. ledningenes dimen
sjoner, radiatorenes heteflater og kjelens kapasitet, velges
isolasjonen ofte rent følelsesmessig både hvad dimensjo
nering og utførelse angår. Man ønsker mest mulig effektivi
tet og holdbarhet.
Men hvor meget skal der spanderes på isolasjon innen
rimelighetens og lønnsomhetens grenser, og hvorledes skal
den riktig utføres?
M. h. t. lønnsomheten stiger jo varmebesparelsen ved
økende tykkelse, men anskaffelsesomkostningene stiger
også. Det er en enkel beregningssak å finne ut hvad vi kal
ler den økonomiske isolasjonstykkelse, og et eksempel på
disse beregninger er vist i kurvene 1—3. (Fig. 1)
Fremgangsmåten er folgende: e
Kurve 1. Ved stigende isolasjonstykkelse stiger omkost
ningene. Disse omkostninger skal amortiseres f. eks. i
løpet av 4 år, altså rundt regnet med 25 %, pr. år. De årlige
utgifter hertil blir altså som nederste kurve viser.
Kurve 2. Med stigende isolasjonstykkelse synker varme
’besparelsen ferst raskt, men senere langsommere og lang
sommere. Regner vi nu varmetapet pr. I. m rer pr. time
for de forskjellige tykkelser, og multipliserer dette med
antall timer i et år, og så sier at 1 million kalorier spart
betyr kr. 5,00 spart, så opnår vi en besparelse uttrykt i
kroner som de nedre kurver viser. — Den ene kurve viser
besparelsen ved 100? rørtemperatur. Den annen kurve
viser besparelsen ved 200? rørtemperatur. Som man ser
stiger besparelsen ved meget økende temperatur.
Kurve 3. De samlede utgifter blir altså på den ene side
amortisering og på den annen side varmetap. Den isola
sjonstykkelse ved hvilken summen av disse utgiftsposter
er minst, er hvad vi kaller den okoriomiske isolasjonstykkelse.
Adderer vi altså ordinatene i de 2 kurver, får vi nye
kurver der representerer de samlede utgifter, og der hvor
disse kurver har et minimum er den økonomiske isolasjons
tykkelse. Her er de samlede utgifter minst. Ved mindre
tykkelser blir varmetapet så stort at det lønner sig å span
dere mere på isolasjonen. Ved større isolasjonstykkelser
svarer besparelsen ikke til de økede omkostninger. - -
Det vil bli for omstendelig å regne ut den økonomiske
isolasjonstykkelse på denne måte for hver enkelt rørdimen
sjon og for hver enkel temperatur. Lønnsomheten stiger
som bekjent sterkt med stigende temperatur. Derfor er
beregningene av.de i praksis oftest forekommende drifts
forhold sammenstilt i kurven på planche 2 (varmtvanns
og lavtrykksanlegg). (Fig. 2) M
Her angir abscissen rerdiameter (en plan flate) og ordi
naten angir den ekonomiske isolasjonstykkelse. Kurvene
viser altså den økonomiske tykkelse for forskjellige rør
diameter under bestemte forutsetninger.
- Kurve 7 er den økonomiske tykkelse ved lavtrykks
anlegg, 100” C utv. temp.
-F20” og 8600 timer driftstid.
Amortiseringen er satt til 209/, pr. år. Kurven er regnet
for magnesia eller kork.’ |
Kurve 2 angir tykkelse ved vanlig centralvarmeanlegg
(75? C), 3/, års driftstid, utv. temp. + 20”, 10 års amorti
sering. Til sammenligning viser kurve 3 den økonomiske
tykkelse, hvis der blir regnet med 5 års amortisering. Der
må da anvendes tynnere isolasjon. Endelig viser
Kurve 4, hvilke tykkelser der bør anvendes på central
varmeanlegg med billig isolasjon (filt eller empire), hvor
temperaturen kun blir
+ 50? C i middel i ?/, av året. Amor
tiseringstid 10 år. Kurvene viser at det f. eks. er fullt for
svarlig å anvende 20 mm tykk isolasjon.
ir 20 - ’- |
S
G+
; |
d
’M–-
7
le
= .; .’. - ! |
,A -
2 Å dvv 3 . dem
: — MAUTIETAP
-
- NER AA-VED DOGNDRIF T- I LULL. HAL =M 500
— NAMPTEMRP 20072 -UTV TEMP+20-A = 006
R
a ’Xc
SIE
S
N
R 4 6 8 10 om
kr 20
/?7’5/? YC
N WMÆ
; F ann
N Amo
N for mar
Y. Kurve
N, (75? 0, 2
| N ; sering. Til sa
” A” tykkelse, hvis a.
/0. r må da anvendes
N - varmeanlegg med bih.
S .,r/’ temperaturen kunblir +
: — tiseringstid 10 år. Kurvei,
svarlig å anvende 20 mm
: A
| % ör: e-Utv +20%- ring-20%-Dri, ø &
– 250/ktionstykke/ - — VIE ETP SGR T
rr Ga PIR
- Soro en r å 75;0 . v 20’.9 . . 20://, » —;/u ”” m
2 H 6 3 0 ecm X: ?]g c”/(q:::’ —å » $0a n » 200 a ” /10% a m »
,q .s#å/er . ’
Fig. 1. Ä
SD ee
æ I
, pn
l Adad g
E UTE A - i
l Ze V ED |
; &
POd
L
an
v vendig rördiemeter i mm. TT RK
Fig. 2.
N
2 TEKNISK UKEBLAD 1. april 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
