Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 14. januar 1932
- Moderna synspunkter inom ventilationstekniken, av Harald Ericson
- Bebyggelse i en eller flere etasjer, av H. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
speciella anlåggningar kunna möjligen belysa ventilations
problemet i allmånhet. Många anlåggningar av den art,
som beskrivits hår, ha åvenledes utförts i Norge. Stora
anlåggningar ha utförts ved ett flertal av Unions fabriker,
Saugbruksforeningen, Borregaard, Holmen-Hellefos m. fl.
Man torde kunna påstå, att de anlåggningar, som byggts
de allra sista åren, uppfylla mycket högt stållda fordringar
på ventilation och ekonomi. Vanligtvis är det emellertid
så, att då man går att lösa ett ventilationsproblem, de till
gängliga medlen äro så ytterst begränsade, att den kon
sulterande ingeniör, som har hand om planläggningen, får
sina händer bundne på ett ur teknisk synpunkt mycket
beklagligt sätt. |
*
Det år ju så, att ventilation år en kulturell fråga och en
ekonomisk, vilket kanske kan vara detsamma. Jag tror
man kan påstå, att av de europeiska lånderna de nordiska
intaga den högsta ståndpunkten på detta område, dels
kanske tack vara klimatet, dels tack vara vissa gynnsamma
ekonomiska förhållanden, och dels tack vara det sinne för
teknik, som nordborna i regel ha. Sverige och Norge ha
ju samarbetat en hel del på detta område, och jag tror, att
vi har mycket att låra av varann, och mycket med vilket
vi event. kunna stödja och hjålpa varann. ;
BEBYGGELSE I EN ELLER
FLERE ETASJER
Dette tema kan synes å ha lite med varme- og sani
tærteknikk å gjøre, men da mitt virke og mine livs
anskuelser forøvrig har gitt mig en bestemt mening om
spørsmålet, kommer ieg likevel frem med endel be
traktninger. .
Det gjelder som man allerede har forstått spørsmålet
om det er ønskelig å bygge eneboliger i en eller to
etasier, man kan vel med engang begrense det ytterligere
ved å innskrenke det til å gjelde villabebyggelse i slike
strøk, hvor ikke allerede tomteprisen alene forbyr å
bygge på et stort areal.
Jeg har inntrykk av at tendensen til å samle alle husets
rum på ett zulv i de senere år har endel vind i seilene.
Tildels skyldes det rent praktiske hensyn kanskie sett
mest fra husmødrenes standpunkt, renhold og transport
forenkles nok ved mest mulig å undgå trapper.
En medvirkende årsak er naturligvis også at mange
i årevis-har bodd i en byleiegård, har lært å innrette
sig praktisk i denne ved å ta nye tekniske forbedringer
i bruk og rent instinktmessig resonnerer ut fra det til
vante, når eneboligen skal planlegges
Som før nevnt vil en planløsning nied alt på ett gulv
sannsynligvis by på fordeler rent transportmessig sett,
ieg vil ihvertfall ikke benekte det. Heller ikke kunde det
falle mig inn å opponere mot denslags rent praktiske
bestrepelser henimot forenkling. |
Jeg ser dog en fare når også de økonomiske hensyn
begynner å gjøre sig gjeldende, det er vel rimelig at
man for å opnå størst mulig reduksjon i anleggsutgifter
vil søke å innskrenke utgravningen av kielleren til det
rene minimum, og flytte mest mulig op på samme gulv
som de øvrige rum. Kanskie vil man endog målbevisst
gripe til dette for å føre resonnementet fra foregående
passus ut i sin ytterste konsekvens.
. Da det teknisk sett ikke er nogen umulighet å legge
alle rum på ett gulv, skal ieg
i det efterfölgende argu
mentere ut fra at der kan bli tale om flytning av hvil
ketsomhelst av de rum vi hittil har vært vant til å an
bringe i kielleren. :
For
å ta vaskerummet ferst; den eneste innvending
möt å legge dette i forste etasje er hensynet til rummets
frostfrihet. Er rummet ikke anbragt i kieller bor man
gåut fra at det til stadighet må holdes opvarmet. De
øvrige krav til vaskerummet efterkommes "’ike lett som
om.rummet lå i kieller og transporten må antaes å bli
lettere, hvis tøitørkningen foregår i friluft,
isamme rum
eller i et anhet hensiktsmessig änbragt rum.
Nødvendig gjennemluftning vil man like lett eller let
tere kunne opnå. I det hele tatt kunde man være fristet
til å tilråde vaskerummet lagt i første etasie, hvis det
ikke var så at man som oftest får god plass til både
rum for vask og tørring i kjeller, hvilket er en like
praktisk kombinasijon. .
Når det gjelder opbevaringsrum for matvarer vil jeg
energisk forsvare kielleren. Det er kanskie ikke engang
nogen dissens om den ting at den forholdsvis jevne tem
peratur året rundt kan man bare opnå i en frostfri kjel
ler. Dissensen gjelder kanskije heller om spésielle opbe
varingsrum er nødvendig.
Nutidens lette omsetningsforhold har ført med sig at
man ihvertfall i byhusholdningen aldri ligger med vesent
lig lager av matvarer. Dette skyldes antagelig fra først
av, at der simpelthen ikke var plass til det eller at
opbevaringsrummene ikke svarte til hensikten. De var
for varme om sommeren, ikke sikre for fluer eller rotter
og ikke frostsikre om vinteren. I byleiligheten kan man
vel nu si at behovet for opbevaringsrum tilfredsstilles
ved et elektrisk kjøleskap.
Må det være mig tillatt å uttrykke et inderlig håp om
at man i villabebyggelse ikke går ut på det samme
skråplan. Forholdene ligger her naturlig tilrette for, at
man for en vesentlig del provianterer til vinterbehov av
frukt, grønnsaker og landmandsprodukter i det hele. Det
svarer sig økonomisk og vil hielpe til å gjøre oss mer
selvhiulpne, ieg har ihvertfall inntrykk av at der er til
strekkelig produksjon av alle jordbruksprodukter, hvis
det skorter på noget måtte det være hensiktsmessige
lagerrum og omsorgsfull lagring. Er man til overflod
eier av en liten have er det liten mening i ikke å kunne
opbevare fruktene av sitt strev. En frostfri og torr kiel
ler er da også et utmerket sted for planter og blomster
smln l’ålå taes inn fordi de ikke tåler en overvintring på
friland.
Mange vil vel innvende at i og med den almindelige
centralopvarmning er kjellerne allerede gijort uskikket
til opbevaringsrum, der fører ledninger gjennem rummet
eller rummene ogder blir for varmt. Det må innrømmes
at man mange steder har begått synder i den retning,
men det er ikke uoverkommelig å undgå ledninger i hus
holdningskielleren. Det er bare et spørsmål om opmerk
somhet både når det gjelder planløsning og under proiek
tering av selve varmeanlegget.
Skal der være centralopvarmning vil der vel i de fær
reste tilfelle bli tale om å anbringe fyrrum og koksrum
annetsteds enn i kjelleren. Alle er vel på det rene med
at skal varmeanlegget utføres på en nogenlunde naturlig
måte, vil rorledningene bli meningslost skjemmende med
kielen anbragt i forste etasjie — spesielt når bygningen
blir bare i én etasie som her forutsatt. Nu er det jo svert
få ting som er umulige, men å gå til anlegg av pumpe
eller andre tekniske kunster i en villa må ihvertfall ikke
skje mer enn én gang, så man fikk et eksempel til skrekk
og advarsel.
En ting som også har krav på opmerksomhet er op
varmningsøkonomien, hvilken bygningstype vil koste
mest å holde opvarmet.
For å få et sammenligningsgrunnlag har ieg dessverre
måttet bruke mitt eget skjønn, såvidt jeg kienner til har
ingen arkitekt tegnet op to likeverdige bygninger av her
omhandlede typer.
: | | ;
Jeg har for min sammenligning gått ut fra en vanlig
enebolig på 75 m med vanlig kieller, 2 stuer, liten for
stue, kiokken og -entre i 1. etasie, 3 soveværelser, pike
værelse og bad t 2. etasije. - ;
For løsningen »alt på ett gulv» har jeg tillatt mig å
benytte ark. A. J. von Hannos tegning i brosjyren Sogn
haveby. Sammenligningen vil efter min mening gi et
noget for gunstig resultat for en-etasieslosningen.
Begge hus er ved beregningen forutsatt opført som
trehus med lavt skråtak og med dobbelte vinduer.
For to-etasieshuset kommer man da til en samlet ra
diatorinstallasion av 36 m og et sannsynlig kostende
kr. 1700 for varmeanlegget. |
Brenselsforbruket pr: år kan alt efter hvem som steller
med fyringen bli fra 4,0 til 5,0 tonn.
26 TEKNISK UKEBLAD 14. januar 1932
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0606.html
