Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 14. januar 1932 - Bebyggelse i en eller flere etasjer, av H. L. - Utviklingen av vehtilasjonsanlegget for „Holland“-tunnelen, av E. Moltke-Hansen - Opvarmning og ventilering av skyskraperen „Empire state building“ i New York, av E. Moltke-Hansen - Foreningsefterretninger - Norsk sanitær- og varmeteknisk forening, av H. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For en-etasjeshuset blir radiatorflaten utregnet til
43 m, kostendet kr. 2000, og brenselsforbruket fra 4,5
til vel 6,0 tonn pr. år.
Uttrykt i tall virker dette kanskie ikke så imponerende
og det er kanskje ikke så meget å legge vekt på i almin
delighet.
Når jeg summerer alle ovenfor nevnte fordeler for den
tidligere byggemåte er jeg dog for mitt eget vedkom
mende ikke i tvil om hvad man bør velge. H. L.
UTVIKLINGEN AV VENTILA
SJONSANLEGGET FOR «HOL-
LAND»-TUNNELLEN
Av ingeniør E. Moltke-Hansen
Holland-tunnelen, under Hudsonfloden, mellem New-
York-City og Jersey-City N. J., er den første tunnel i
De forente stater i Amerika, som er forsynt med kunstig
ventilasjon. — Tidligere forsynte man aldri tunler med
kunstig ventilasion, selv om disse kun eller vesentlig
skulde tiene gående eller kjørende trafikk. Holland
tunnelen derimot nødvendiggjorde, både p. g. a. sin lengde
og fordi den kun benyttes til motorkjøretøier, kunstig
ven(icilas’jon for overhodet å bli anvendelig for sitt øie
med.
Det blev derfor foretatt meget inngående forarbeider,
for å klarlegge i hvilken grad ekshaustgassene fra motor
kjøretøier forurenser luften, spesielt i innelukkede tunler.
Undersøkelsene hadde følgende tre avdelinger:
1. Bestemmelsen av giftmengdene i forbrenningspro
duktene.
2. Bestemmelse av den nødvendige fortynnelse med
luft for å gjøre disse gifter uskadelige, og:
3. Valget av system for å føre de nødvendige store
luftmengder inn i og gjennem tunnelen uten å gjøre
kjøring i tunnelen ubehagelig p. g. a. for sterk trekk.
Det blev fra forsøk med ca. 100 automobiler fastlagt
at den farligste og i praksis avgjørende skadeligste be
standdel var kulloksyden (CO) som var tilstede i for
brenningsproduktene fra 0,4 til hele 14 %. — Man kien
ner jo til alle de sørgelige ulykkestilfelle hvor bilens
motor er hold: i gang inne i små, lukkede garasier og
derved har forårsaket flere dedsfall ved kullosforgift
ning. :
Prøvene foran Holland-tunnelens bygning fastla at:
Det var ingen fare ved inntil én times ophold i luft
med 4 daler CO og 10000 deler luft.
Ved 6 deler CO derimot inntrådte enkelte tilfelle av
ubehag. :
Mens 8 deler CO forårsaket ubehag i flere timer, dog
ikke arbeidsudyktighet.
Disse resultater nødvendiggiorde en luftmengde pr.
time å innblese i tunnelen av over én million m.
For å løse dette i praksis er der installert ialt 84 ven
tilatorer, fordelt i fire ventilasjonsbygninger og drevet
av elektriske motorer. Til enkelte ventilatorer er mo
torene på hele 200 HK.
Luftmengden som cirkulerer gjennem tunnelen fra disse
ventilatorer, reguleres efter behovet, d. v. s. det passes
på at procenten av kulloksyd aldri overstiger 0,04. .
På denne måte er der opnåddat kjøring gjennem tun
nelen er farefri. |
Som bekjent trafikeres Holland-tunnelen av ca. 45 000
automobiler pr. dogn, d. v. s. 7—B millioner pr. år og
er beregnet å nå sin fulle kapasitet, 16 millioner pr. år,
i 1938.
- Der er to like store tunneler ved siden av hverandre,
en for østgående og en for vestgående trafikk. Tun
nelens diameter er ca. 9.m, kjørebanens bredde 6 m i
hver tunnel med en lufthøide av vel 4 m. Kjørebanens
lengde 2—3 km alt overveiende helt i tunnel.
Det var den norske ingeniør Ole Singstad som fullførte
arbeidet med Holland-tunnelen og også var den første
driftsbestyrer. .
OPVARMNING OG VENTILERING
AV SKYSKRAPEREN «EMPIRE
STATE BUILDING», I NEW YORK
Av ingeniør E. Moltke-Hansen
Denne skyskraper er på 86 etasier — og oppe på taket
er en fortøiningsmast for luftskibe 61 m høi, hvis kuppel
endog kan opvarmes. ’ - o ;
Kunstig ventilasjon er kun installert i kjellere og de
seks nederste etasier. Disse dekker en grunnflate av ca.
130 ganger 60 meter. Man regner for annen til sjette
etasie en luftmengde av næsten 300000 kubikkfot pr.
minuttt, d. v. s. 8300 m” pr. minutt = ca. 5 mill. m” pr.
time. -— Ferste etasies luftbehov var ikke fastlagt. -
Opvarmningen skjer ved torørs-vakuumdampinstalla
sion med turbindrift. Dampen tilføres fra en central
utenfor selve bygningen, da man anså det for uøkonomisk
å anlegge egen dampeentral i kjelleren, bare på grunn
av at skorstenen fra fyrhuset vilde ta bort for meget
rum opigiennem alle etasjene. = "- A
Et inntrykk av anleggets størrelse får man ved å høre,
at dampreret (lavtrykksdamp) op til 29. etasje har en
innvendig diameter av 24 tommer (600 mm) og at der
er installert ca. 7000 radiatorer med tilsammen 227 000
kvadratfot heteflate (= 21000 m’).
FORENINGSEFTERRETNINGER
NORSK SANITÆR- 00 VARMETEKNISK FORENING
I vårsemestret har foreningen holdt 4 møter. Det første
holdtes 23. februar med foredrag av ingeniør Fr. Grimnes
om isolasion ved varmeanlegg. Foredraget var utførlig
referert i et tidligere nummer.
Næste møte holdtes 18. mars og var arrangert som et
diskusionsmøte om katalogangivelser av radiatorers hete
flate. Diskusionen blev innledet av ingeniør Ths. Sch.
Helliesen. ”
På møte 9. april holdt grosserer H. Brinchmann et
meget instruktivt foredrag om «Sanitært utstyr, oprin
nelse, utvikling, fabrikasjon». Foredraget skal gjentaes
både i Oslo og utenbys så der blir inntil videre ikke
anledning til å referere utførlig. Så snart som mulig vil
foredraget bli referert i sin helhet.
På mete 21. mai holdt ingenior Leif Arnesen föredrag
om plateradiatorers varmetekniske forhold og moderne
radiatorfabrikasion.
- Høstsesongen blev innledet ved møte 16. ds. hvor inge
niør Moltke Hansen holdt sitt i dette nummer refererte
foredrag om «Isolasion mot rystelser, støi og lyd».: Fore
draget skal gjentaes annetsteds, men vi håper senere å
få anledning til å gi supplerende referat. :
Blandt Polyteknisk forenings prisopgaver er denne
gang en gitt efter forslag fra vår gruppe, nemlig hvordan
centralvarmeanlegg skal kunne tilpasses våre nasjonale
brenselsarter, ved og torv. -
NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FORENING
holdt årsmøte med generalforsamling den 14. desember.
Møtet blev holdt i Haandverks- og industriforeningens
lokaler og møtet måtte begynne så tidlig som kl. 18,
grunnen hertil vil fremgå av referatet.
Som et første ledd i årsmøtet var søndag arrangert
en ekskursion til det nye renseanlegg ved Skarpsno,
hvor vannverksjef Owe personlig var cicerone. Det var
beklagelig at så mange av medlemmene uteblev fra den
meget interessante omvisning. ;
Styret hadde her en skuffelse i første omgang og da
dessuten tiden for første foredrag kl. 18 måtte befryktes
å være upopulær var det et meget blekt styre som møtte
op og ønsket hver enkelt hiertelig velkommen.
Denne gang sviktet medlemmene ikke, besøket var
allerede meget godt da formannen åpnet møtet. Ordet
blev så gitt til ingeniør H. A. Ericson, som i et klart og
interessant foredrag redegjorde for nyere synsmåter
innen ventilasjonsteknikken. Da foredraget er utførlig
referert annetsteds i bladet avstår vi fra nærmere omtale
Nr. 4 - 1931 SANIT
AER-
OG VARMETEKNIKK 27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
