Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 14. januar 1932 - Norsk sanitær- og varmeteknisk forening, av H. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
her. En serie utmerkede lysbilleder med grafisk fremstil
ling av temperaturforhold etc. fulgte foredraget, likesom
der fremvistes en rekke eksempler fra utførte anlegg.
Foredraget blev mottatt med sterkt bifall og efter
fulgtes av en diskusion med forskjellige sporsmål, som
foredragsholderen beredvillig besvarte. Sannsynligvis
var der fler som hadde noget på hiertet, men man måtte
videre i programmet.
’ Første post på generalforsamlingen var årsberetning
som blev vedtatt efter at ingeniør Helliesen hadde efter
lyst resultater av styrets arbeide for å skaffe norske
undersøkelser av plateradiatorers’ heteflater og k-verdier.
Formannen og sekretæren oplyste at der var arbeidet
med saken og fremlagt forslag, som imidlertid fikk et
så svakt flertall at man hadde latt saken bero.
Sekretæren redegjorde for regnskapet, som nu på ut
giftssiden bare har minimale beløp til representasion og
på inntektssiden bankrenter av foreningens fonds.
Man gikk over til valgene og ingenior Weihe oplyste
at det var ham umulig å motta gienvalg som formann.
Han foreslog som ny formann ingeniør N. Alfsen. Inge
niør Gundersen foreslog ingeniør Mathiesen. !
Ved skriftlig votering blev ingeniør Thb. Mathiesen
valgt som formann for 1932. Optellingen av stemmene
var ikke uten spennende momenter, da stemmetallet stod
likt for de første 24 sedler. ;
Som ny viceformann efter ingeniør Mathiesen valgtes
ingeniør Alfsen. |
De øvrige medlemmer av styret har ennu ett år igjen
av sin funksjonstid og var ikke på valg i år: Styremed
lemmer henholdsvis fra Bergen og Trondheim er inge
niørene E. Mehl og Grønninggsæter, mens ingeniør Lys
gaard er medlem av styret fra Oslo og fungerer som
sekretær.
Suppleantene itil styret, ingeniør Hi. Aass og ingeniør
Knut Johannesen, Oslo, samt ingeniør K. Lund, Trond
heim, har samtlige ett år igien av sin funksjonstid.
Det samme er tilfelle med innvoteringsutvalget, her
måtte dog velges et nytt medlem istedenfor ingeniør
Alfsen, som var innvalgt i styret. Innvoteringsutvalget
består nu av herrene ingeniør Th. Sch. Helliesen, ingeniør
E. Østbye og ingeniør Ths. Bache-Wiig samtlige Oslo,
ingeniør J. Arnt /ensen, Hamar, samt ingeniør O. L. Boye,
Bergen. «
Revisorene, ingeniorene S. Wessel og ingeniør H.
Kokkinn, gienvalgtes. - ;
Som sted for næste generalforsamling bestemtes Oslo.
Referenten vil gjerne i denne forbindelse si, at det skulde
vere hyggelig snart å benytte sig av en invitasjon til
å legge årsmøtet i en annen by. Det er sjelden utenbys
medlemmer kan komme til våre: møter, dette var forut
sett ved foreningens stiftelse og var grunnen til at års
møtet i lovene er tenkt ambulerende. Vanskelighetene
blev nok ikke så små men kunde ryddes avveien ved å
forberede møtet i god tid.
Samtidig med generalforsamlingen hadde Oslo gaard
eierforening møte i den store festsal. Møtet bød på fore
drag av arkitekt Morgenstierne og ingeniør Conradi om
modernisering av eldre leiegårder. Ingeniør Conradi
hadde utvirket at vår forening fikk anledning til å over
være dette møte, og endel av medlemmene benyttet an
ledningen til også å høre akitekt Morgenstiernes fore
drag. Deltagerne i generalforsamlingen nådde dog ikke
å høre mer enn ingeniør Conradi.
Ingenior Conradi gjennemgikk i store trekk hvilke krav
man nu måtte stille til en moderne innrettet leilighet og
på hvilken måte en modernisering kunde gripes an. Fore
draget holdtes for gårdeierne og måtte selvfølgelig da
ikke gå i tekniske detalijer, det var allikevel meget in
teressant å høre ingeniør Conradis mening om retnings
linjer og valg av systemer. Ved omtalen av varmeanlegg
glemte ingenier Conradi ikke å gi våre gamle norske
rundbrenderovner den Hederlige omtale de virkelig for
tiener. :
Hovedredaktør: Øyv. Lange, ingeniør, M.N.I.F. og P. F,
Fagredaktører
: for sanitærteknikk: Ingeniør Knut Asker, M.N.I.F.
for varmeteknikk
: Ingeniør Hans Lysgaard. |
FAGAVDELING FOR NORSK SANITZER- OG VARMETEKNISK FORENING, GRUPPE AV P
. F.
Man var sikkert også enig i at de for nogen år siden
almindelige særskilte anlegg for hver leilighet burde man
være ferdig med, skal der innlegges varmeanlegg må det
være centralanlegg for en hel gård, foredragsholderen
fremholdt som sin mening at centralanlegg for hele
kvartaler eller enda større enheter vilde føre til bespa
relser, spesielt i form av billigere brenselssorter. Han
nevnte de forskiellige måter for beregning av varme
avgift og de måter man kunde anvende for å få en
virkelig varmemåling. Ved at ovnene fiernes ber der
skaffes andre muligheter for opbrenning av avfall, et
forhold som der ikke alltid legges tilstrekkelig vekt på.
Kravene til ventilasion blev meget tydelig presisert og
vil sannsynligvis bidra meget til at man kan møtes i dette
meget omdiskuterte spørsmål. En oversikt over en fami
lies forbruk til lys, opvarmning og kokning ved forskjel
lige kombinasijoner, kull, koks, gass, elektrisitet var av
den interesse, at den burde offentliggjøres.
Man fikk også en grei oversikt over fordringene til
sanitæranlegg.
Denne del av foredraget kunde muligens vært noget
fyldigere, da et oplysningsarbeide blandt gårdeiere spe
sielt om modernisering av sanitæranlegg kan ansees på
krevet. Man kommer her op i motsetningsforhold mellem
eierens vilie til omlegning av de gamle ledninger og
myndighetenes krav på hel omlegning. Undertegnede
bekjenner sig til den opfatning at myndighetene her har
fulgt en riktig linie, omlegning av grunnledningene kan
i mange tilfelle være absolutt påkrevet. Man treffer da
også endel gårdeiere som begynner sin modernisering
fra den kant og så går gradvis fremover eftersom bud
gettet tåler det. Dette er dog undtagelser, det faller
naturligst for en gårdeier å se på hvad han kan få igien
ved en bedre husleie og her teller bare det som er synlig
i leiligheten. Dette er ingen bebreidelse mot foredrags
holderen, han fortjener takk fordi vi fikk anledning til
å overvære foredraget og jeg håper han undskylder
disse bemerkninger som direkte er inspirert av fore
draget. Man ter tro at modernisering av varme- og
sanitæranlegg uten vesentlig forbindelse med ombyg
ningsarbeider blir meget almindelige i den tid som kom
mer, den nye bebyggelse vil tvinge dette frem.
Efter ingeniør Conradis foredrag blev der en liten
pause mens der blev dekket til torsk med tilbehør. Av
hensyn til fremtidige lesere benytter ieg ikke uttrykket
at man ventet, dette ord vil sikkert i fremtiden komme
til å gi uttrykk for meget sterkere savn og lengsler enn
vi med vår lettsindige sprogbruk gjør idag.
Fellesspisningen foregikk i beste stemning. Den av
gående formann takket styret for samarbeidet i det for
løpne år og onsket den nye formann tillykke. Han tok
også et tilbakeblikk over hvordan foreningen hadde
bevirket et bedre forhold innen branchen, mere åpenhet
og øket anseelse utad. - :
Den nye formann takket ing. Weihe for det store
arbeide han hadde nedlagt som formann, et arbeide som
hadde gjort styrehvervet lett å bære for de øvrige med
lemmer. ;
Aftenens svenske gjest var heller ikke nu uvirksom,
men serverte et lett og lekende kåseri som munnet ut i
et alvorlig ønske om et nænmere norsk-svensk sam
arbeide og en videre utveksling av tanker og erfaringer.
Også andre taler blev holdt under livlig tilslutning.
Efter kaffe etc. kom så aftenens clou. P
. F.s heder
kronede punsjebolle med en verdensomspennende blan
ding av varme vesker.
Disponent Pettersen fungerte som bollemester og
innledet med et kåseri som ad mange veier berørte
hendelser i tiden, og gav små hipp til diverse kjente
personligheter innen branchen. Kåseriets røde tråd var
den avgående formanns navn og hans fortjenester.
Det blivende inntrykk var et vellykket men anstren
gende møte, det festlige samvær efterpå vil sikkert ha
virkninger som strekker sig langt ut over dagen derpå.
H. L.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
28 TEKNISK UKEBLAD 14. januar 1932
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
