Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 1, 28 dec. 1930 - Håkon Meyer: Efter de norske stortingsvalg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efter de norske stortingsvalg 35
i. noen grad den temmelig uf ort j ente upopularitet som partiets
kvin-nelige kandidat var gjenstann for. Hit hører i Trondhjem fremforalt
reaktionen mot navneskiftet. I Oslo var tapet et mandat, i
Trondhjem to for arbeiderne. Til denne gruppe hører her og der kanskje
også kandidatspørsmålene. Der var ikke skiftet inn særlig sterke
kandidater eller drevet noen lokalpolitikk som hadde gitt særlig f
rem-gång.
Og blandt de lokale årsaker spilte en særlig en stor og
betydnings-full rolle — på Kirkenes stemte hundreder av industriarbeidere med
reaktionen og berøvet arbeiderne et mandat til. Resultatet av en
mis-lykket og ødeleggende faglig konflikt.
Men ingen av de "lokale" årsaker kan gi bli generelle. De virker
bare til å utdype på de enkelte steder.
Forholdsvis liten rolle, men dog stor nokk til å ha vært av
virkning spillet to momenter: borgerpartienes samarbeide og
kommunistpartiets ødeleggende deltagelse. Listeforbundsloven, som efter svensk
munster blev gjennemført i sisste periode, blev riktig nokk ikke
meget benyttet — men hadde enkelte steder betydning. Og i
Trondhjem kunde i hvertfall det ene mandat vært reddet om ikke
kom-munistene hadde forspilt det.
Allerede her er nevnt en läng rekke "småting" som man lite
tenker på skal bety noe før valget, men som efterpå faktisk har
betydd ikke så lite.
En ännen medvirkende ärsak, umulig å bedømme rekkevidden av,
er den virkning som de Internationale politiske forhold utøver. Der
var i 1927 en allmindelig venstrebølge i Europa. Den vårte i flere
år og kom særlig arbeiderpartiene tilgode, både de socialdemokratiske
og de kommunistiske. I 1930 er dette forandret. I ukene før de
norske valg foretok Pilsudski i Polen omfattande arrestationer av
sine politiske motstandrere for å sikre sitt fascistiske styre. En
måned förut foregikk de tyske riksdagsvalg med den veldige
reak-tionære opmarsj. Stråks efter kom regjeringskrisen i Østerrike, med
en mere fascistisk regjering enn landet hadde hatt siden
omveltnin-gen i 1918. I hele denne tiden foregikk Lappobevegelsens
hansyns-løse fremmarsj i nabolandet Finland, forklaret og forsvaret efter
evne i hele den norske borgerpresse. — På den ännen side stod de
svenske landstingsvalg, men uten tilsvarende psykisk virkning. Uten
å gå inn på den dypereliggende årsak til den reaktionære bølge kan
man vel konstatere at også den har spillet noen rolle usynlig unner
valgkampen.
Her ligger nær å ta med et annet moment av interriational
betydning og ennu lite påaktet i arbeiderbevegelsen. Det er den
om-stendighet at det gamle vekstgrunnlag for arbeiderpartiene i de
for-skjdlige land nu for en stor del er ved å forsvinne. For å holde
sig til Norge. Her betød industrialismen slik den satte inn omkring 1850
og med noen kurver det stadig bredere grunnlag for
arbeiderbevegelsen. Fra landdistriktene gikk invasionen til byerçe og industrien og
den norske industriarbeiderklasse er jo ennu for den overvreiende del
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
