Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 1, 28 dec. 1930 - Håkon Meyer: Efter de norske stortingsvalg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 Håkon Meyer
bare en generation gammel som byarbeiderklasse. Den store krisen
i de senere årene, arbeidsløsheten, rationaliseringen ete. har stengt
denne utviklingen til byene og industrien og der er ikke på dette gamle
hovedpunkt noen nyrekrutering å finne. Dels må
arbeiderbevegel-sen nå nye mellemklasselag i byene, dels må den gjøre sine
hoved-erobringer, som det har vært tilfelle i Norge i de sisste årene, ute i
landdistriktene. Her skjer til gjengjell en utvikling, som støtvis
bringer nytt til sig. De to hovedavløp for befolkningoverskuddet er
stengt — emigrationen og industrien. Gjennem et voksende
arbeids-løst befolkningsoverskudd proletariseres landbefolkningen, kravet om
en radikalere jordlovgivning modnes. Klassekampen brer sig i de
kapitaliserte landbruksdistrikter. De unner.betalte skogs- og
land-arbeidere kjemper faglige kämpe. I disse distrikter er det at
Arbei-derpartiet kan påvise virkelig f remgang, ny vinning ved valgene 1930.
Arbeiderpartiet søkte å skyve i forgrunnen to saker partiet ansa
betydningsfulle — kravet om en gjeldsregulering, et spörsmål som
i særlig grad skulde være av interesse i by- og landkommuner og
blandt landets småbrukerstand. Og kravet om avrustningen, et krav
som man også måtte anta rykket nærmere og nærmere i Norge.
Som nevnt: der ikke forelå mulighet for å vinde gehør for kravet
om en effektiv regulering. Og dermed har månge slått sig til ro.
Og det er tydelig, at avrustningskravet ikke ved denne korsvei
blev mødt med noen overveldende interesse.
Til gjengjeld lykkedes det den samlede borgerlige agitation å
gjøre ganske andre spørsmål aktuelle. Det er de som samler sig i
gruppen "skremslene", som ethvert socifalistisk parti kjender så vel
fra så månge valgkamper. De som ikke kan anvendes uten grov
demagogi, falskneri, hvor nnan belyser med løsrevne citater der i
sammenheng gir motsatt opfattning, med uttalelser som utlegges
andreledes enn åpenbart ment.
Det første skremsel var dette: arbeiderpartiet kan vinde flertal!!
Det annet dette: da vil den blodige voldsrevolution stråks sette ind
og diktaturet vil bli etableret, ti partiet fornekter folkeflertallet. Det
tredje dette: og da vil terroren sette inn mot alle kristne mennesker
og biskoppene vil bli skåret nese og ører av og de vil bli spendt förän
gale hester. Sier man det sisste er vrøvl, kan man bare be folk lese
den ortodokse professor Rarl Volds bok om arbeiderbevegelse og
kristendom.
Det fører ingensteds hen å noiaktig påvise hvor man fandt skytts
til denne kampagne. En vesentlig del av stoffet fandt man ved på
sin egen mate å utlegge de uttalelser og de foreløpige
programend-ringer, vedtatt på sisste partikongress. En ennu vesentligere del
fandt man ved å løsrive uttalelser i en brosjyre professor Edvard Bull
for 6 år siden skrev for å polemisere mot at Arbeiderpartiet
be-kjendte sig som et ateistisk p»arti. Virkningen av denne kampagne
var meget stor. Det er utvilsomt. Her ligger en hovedgrund til at
man kunde mobilisere så månge hjemmesittere — reaktionens
frem-skremte baktropper. •
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
