Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
548 Halvard M. Lange
produsentvenlig prispolitikk, mens Arbeiderpartiet tok op forsvaret
for by- og industribefolkningens forbrukerinteresser. Derigjennem
blev Arbeiderpartiets kampstilling överfor begge de borgerlige partier
skjerpet. Da så matmangelen og dyrtiden blev akutt våren og
for-sommern 1917, og organisasjonsledelsen rygget tilbake for å ta en
åpen kamp med regjeringen på dyrtidskravene, opstod det i løpet av
vinteren 1917—18 en arbeider- og soldatrådsbevegelse som på
lands-møtet i påsken 1918 førte den "nye retning" frem til seir i partiet.
Sterkt påvirket som de var av Zimmerwald-bevegelsen og av
bolsje-vikrevolusjonen i Russland, regnet den nye retnings menn dengang
med muligheten av et revolusjonært opgjør. Uten prinsipielt å
forkaste den parlamentariske aksjon eller demokratiske reformkrav, la
de i sin programresolusjon hovedvekten på den agitatoriske og
orga-nisatoriske förberedelse av den revolusjonare masseaksjon, og
aner-kjente rådene som organer for denne kamp. Under disse forhold
avslog den gamle retnings menn all andel i ansvaret, og trakk sig
helt ut av partiledelsen. Som følge av den centralisering krigen hadde
gjort nødvendig var regjeringens makt øket sterkt. Dessuten var alle
befolkningslag sterkt gjennemsyret av parlamentariske tradisjoner;
tross sin raske vekst omfattet arbeiderorganisasjonene enna ikke på
långt nær hele industriarbeiderklassen; erfaringene fra
dyrtidsaksjo-nen hadde vist at funksjonær-organisasjonene ikke vilde vare med på
noen åpen kamp, og det var ikke lykkes partiet å vinne noen
av-gjørende innflytelse blandt skog- og landarbeidere, fiskere og
små-bpnder. Tvertom, ved å ta så avgjort stilling for forbrukerinteressene
hadde arbeiderorganisasjonene stillet sig i utpreget
motsetningsforhold til jordbrukerne.
Utfallet av stortingsvalgene hasten 1918 og kommunevalgene året
efter viste at denne vurdering av situasjonen var riktig. Det blev
stans i den jevne tilvekst av sosialistiske velgere. Relativt gikk
partiet tilbake ved begge valg. Det nye partiflertallet lot sig ihvertfall
tilsynelatende ikke affissere. I 1919 gikk partiet inn i den
kommunistiske internas jonale, og hasten 1920 godtok det de 21
optagelses-betingelser. Følgen var at det sosialdemokratiske mindretall trådte ut
og konstituerte sig som Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti i
januar 1921. Ved stortingsvalgene om hasten samme år fikk det nye
parti 83,000 stemmer mot Arbeiderpartiets 192,500. Det samlede
ar-beiderstemmetall var relativt gått tilbake til 30,54 pst. mot 30,84 i
1918. Derimot blev tallet på arbeiderrepresentanter i stortinget mer
enn fordobiet, takket være den nye valglov med senkning av
stemme-rettsalderen og forholdstallsvalg som var blitt vedtatt i 1919 som en
frukt av borgerpartienes revolusjonsredsel.
I løpet av de f ølgende to år blev Arbeiderpartiet rystet av alvårlige
indre stridigheter. Det var under sterk tvil flertallet i partiet, som
stöttet sig på de kollektivt tilsluttede fagforeningsmedlemmer, hadde
godtatt de 21 betingelser, og det var skjedd med vidtgående reser-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
