Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
552 Halvard M. Lange
—25 var det også lykkes å nå til en dollarkurs av 3,84 hasten 1927.
Denne hensynslöse deflasjonspolitikk minsket eksportindustriens
av-setningsmuligheter og øket arbeidsløsheten som fra 8,5 pst. av
fag-foreningsmedlemmene i 1924 steg til 24,3 pst. i 1926, og 25,4 pst. i
1927. Trykket av gjeldsbyrden, som var svulmet sterkt op under
in flås jonen i høikonjunkturens år, blev øket både for stat og
kom-mune og for det private næringsliv. Gjennem en rekke
banksammen-brudd fra 1923 av var industrien delvis blitt avlastet. Jordbruket
derimot, som vesentlig hadde sin gjeld i offentlige banker og i
spare-bankene hadde som føige av de stadig fallende priser store
gjelds-vanskeligheter å kjempe med. Arbiderpartiet hadde bekjempet
defla-sjonspolitikken på det kraftigste, og alt i 1925 krevet stabilisering av
krönen noenlunde på det daværende lave nivå. Under valgkampen
1927 hadde det dessuten agitert for en radikal gj eldsnedskrivning for
kommunene og arbeiderbøndene. Da Bondepartiet var gått inn for
en liknende penge- og gjeldspolitikk, og de to partiene sammen hadde
flertall i det nyvalgte storting, kunde man ikke lukke øinene for
mu-ligheten av en radikal endring i valuta- og gjeldspolitikken. I løpet
av de siste måneder før regjeringsskiftet fant det sted en
kapital-flukt som brakte to av landets største forretningsbanker i
vanskelig-heter. Alt før arbeiderregjeringen tiltrådte hadde derför Norges
Banks ledelse stillet krav om oprettelse av en innskuddscentral med
statsgaranti for å støtte de banker som var truet. Dette forslag blev
forelagt arbeiderregjeringen som ultimatum. Den avviste kravet om
statsgaranti, og erklærte at den bare kunde gå med på
innskuddscentra-len under förutsetning av at det blev oprettet et offentlig bankråd
med kontrollerende myndighet. Dette motkrav blev blankt avvist av
Norges Bank og av de borgerlige partier. Dannelsen av en
mindre-tallsregjering av Venstre brakte kapitalflukten til ophøY. Fedrelandet
var reddet, og Norges Bank lot sitt forsJag om innskuddscentral
falle. I maj 1928 blev gullinnløsningen av krönen gjenoptatt.
Selv om forsøicet med en arbeiderregjering på denne maten bare
blev en kort episode, hadde allikevel velgermassenes krav om at
partiet skulde överta parlamentarisk ansvar vist i hvor høi grad de var
bundet av demokratiske forestillinger. Økningen av partiets
stor-tingsrepresentasjon, sammen med den almindelige sosiale og politiske
utvikling, førte også i den nærmeste tid til en gradvis opgivelse av
stortingsgruppens hittil sterkt agitatorisk pregede taktikk.
De "revolusjonære" så i denne utvikling en styrkelse av rent
sosial-demokratiske tendenser. For å hindre en "parlamentarisk
försumpning" av bevegelsen, og rive massene ut av "demokratiske illusjoner",
satte de, takket være sitt herredømme över partiapparat og presse,
igjennem en programrevisjon på landsmøtet 1930. Den innskrenket
sig i det vesentlige til at setningen om folkeflertallet blev struket av
programmet. Den "venstre-svingning" i partiets prinsipielle holdning
som programendringen gav uttrykk for gav de borgerlige, som var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
