Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utviklingslinjer i norsk arb eiderpolitik k 553
blitt skremt av arbeiderbevegelsens raske opmarsj tre år fdr, det
påskudd de trengte til å sette igång en skremselskampanje før valgene
1930. Titusener av hjemmesittere blev moblisert mot det. Skjønt det
hevdet sitt stemmetall fra 1927 og dessuten erobret noen tusen
kommunistiske stemmer, gikk det tilbake fra 37, i til 31,4 prosent av
stemmene, tapte en rekke av de mandater det hadde erobret både i
landdistriktene og i byene og kom inn med en gruppe på 47 mann.
Kommunistene fikk ialt bare 20,000 stemmer og mistet sine siste
mandater.
Arbeiderpartiets fremmarsj blandt småbøndene var dermed stort
sett stanset op. Slik som den Ekonomiske utvikling i Norge har artet
sig efter krigen må det imidlertid være klart for alle at hvis partiet
vil undgå å stagnere og å bli dømt til permanent opposisjonspolitikk,
er det mer enn noensinde nødt til å søke tihengere netop blandt disse
halvproletariske befolkningsgrupper. Den industrielt ekspansjon er
siden 1920 avløst av stilstand, i enkelte industrigrener av tilbakegang.
Mens industrien i 1920 beskjeftiget 28,9 pst. av alle menn öven 15 år,
beskjeftiget den i 1930 bare 25,9 pst. Samtidig er utvandringen,
som i de siste ti år før krigen nådde 15,000 i årlig gjennemsnitt, gått
ned til vel 7,250 i årene 1919—25, 3,673 i 1930, 825 i 1931 og 234 i de
förste fem måneder av 1932. Dertil kommer at den stadig pågående
rasjonalisering av industrien har innskrenket arbeidsmulighetene
samtidig som den har øket produktiviteten. Arbeidsstokken ved de
storindustrielle bedriftene har stabilisert sig og tilpasset sig til de nye
proletäriske livsvilkår. Månge av afbeiderne har fått hus og jord.
Særlig siden 1930, i den skjerpede arbeidsløshetskrise som da satte
inn og som har brakt prosenten av arbeidsløse
fagforeningsmedlem-mer op i 32,5 i mars i år, har de stadig trusselen om å miste arbeidet
hengende över sig. Ait dette er faktorer som svekker
arbeiderorga-nisasjonenes mobilitet og kampkraft, og motvirker de tilbøieligheter
til radikalisme som tidligere gjorde sig så sterkt gjeldende. I månge
fag har der i de siste år vist sig stadig mer utpregede monopolistiske
tendenser. Erfaringene fra svære försvarskamper, nu sist
storlocku-ten 1931 som omfattet över 80,000’ arbeidere og vårte innpå fem
måneder, har i noen mon svekket troen på nytten av direkte
masseak-s joner. Om denne tro skal kunne erstattes av aktiv vilje til politisk
fremmarsj, avhenger i stor utstrekning av om det kan lykkes
Ar-beiderpartiet å nå frem til håndgripelige resultater. Men det vil bare
bli mulig hvis det er istånd til å mobilisere de brede lag på
landsbygden for sin politikk.
Av det samlede produktive areal (åker og eng) i norsk jordbruk
faller bare 2,2 6 pst. på bruk över 1,000 dekar, mens 73 pst. av arealet
faller på bruk mellem 20 og 200 dekar. Det gjennemsnittlige areal
for alle bruk er 43 dekar. Selv om bruks- eller eiendomsretten til
beite, i store deler av landet til skog, og längs hele kysten fisket,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
