Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
554 Halvard M. Lange
spiller stor rolle, så arealets utstrekning ikke er noen absolutt
måle-stokk, er det likevel klart at det er småbøndene som dominerer på
landsbygden i Norge. Mot vel 5,000 bruk över 200 dekar innmark
står 127,000 med 20—200 og 97,500 med 2—20. Så opstykket som
jorden er må store deler av bondebefolkningen bruke endel av sin
arbeidskraft i andre næringer. Det gjelder 55 pst. av alle bruk över
5 dekar, 73 pst. av de egentlige småbruk med 5—30 dekar. På den
ännen side er det bare et lite mindretall som anvender fremmed
arbeidshjelp. Den utgjorde i 1929 bare 17,9 3 pst. av den samlede
mannlige, 14,9 5 pst. av den samlede kvinnelige arbeidskraft i
jordbruket. På hele det skogfattige Sør- og Vestland og i Nord-Norge
finnes det praktiskt tält ikke egentlige landarbeidere. Selv i
Trønde-lag og på Østlandet, hvor de fleste större bruk finnes, og hvor
skogsdriften spiller en vesentlig rolle, er tallet på skog- og landarbeidere
relativt i tilbakegang, sammenliknet med antallet hjemmeværende
barn som deltar i arbeidet. Det er stengningen av arbeidsmulighetene
i industrien og stansen i utvandringen som her gjør sig gjeldende.
Desse faktorer har også medvirket til at en stadig större del av
små-brukerne nu er henvist til å leve hovedsakelig eller utelukkende av sitt
jordbruk. Selv om det i løpet av de siste 4—5 år er lykkes å
organi-sere et Skog- og landarbeiderforbund med ca 16,000 medlemmer, må
derför Arbeiderpartiet, om det skal få fast fot på landsbygden, prøVe
å vinne de egentlige småbönder for sig.
Under og efter forfatningskampene i 1870—80 årene, som jo hadde
sit vesentlige grunnlag netop i bøndenes reisning mot embedsveldet,
samlet bøndene sig stort sett om venstrepartiet. Sist i 90-årene blev
imidlertid "Landmandsforbundet", det nuværende Norges Bondelag,
dannet som ren økonomisk interesseorganisasjon. Politisk virket
Bondelaget i de förste 20 år av sin tilværelse gjennem de bestående
partier, i förste rekke Venstre. De Venstre imidlertid, under press av
den revolusjonare gjæring blandt arbeiderne, fra 1917 av i stor
utstrekning imøtekom by- og industribefolkningens forbrukerinteresser,
og senere gikk med på en rekke sosiale reformer, trådte Bondelaget
ved valgene 1921 frem som eget Bondeparti med tollbeskyttelse for
jordbruket som et av sine vesentlige programkrav. Takket være de
tjenester som dets økonomiske organisasjon yder alle lag av
bondebefolkningen, har det lykkes Bondepartiet å samle store masser også
av de mellemstore bøndene på Vestland og Sørland om en politikk
som i förste rekke er preget av de østlandsk-trønderske storbønders
interesser. Bondepartiets velgermasse er steget fra valg til valg; det
nådde i 1930 190,000 stemmer eller 16 pst.
Deflasjonen og det prisfall den bevirket har, særlig siden 1925,
sterkt forminsket bøndenes inntekter. Gjeldsrentene holdt sig derimot
den hele tid på samme hølde, mens deres gullverdi fra 1925—28 steg
omkring 50 pst. Samtidig steg også skattetrykket, som følge av at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
