Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
558 Halvard M. Lange
sjonen. Selv ikke de borgerlige kunde bestride at det lot sig
gjennem-føre innenfor de givne rammer for statens finanser. Under
budgetbehandlingen i stortinget foreslog Venstre nedsatt en krisekomite av
partiførerne, som sammen med regjeringen skulde gjennemgå det
f remlagt e budgett og de endrings forslag som var blitt stillet under
debatten, deriblandt også Arbeiderpartiets kriseprogram.
Stortingsgruppen gikk med på forslaget, og dens holdning blev efterpå
god-kjent av partistyret. Denne foranstaltning, som var noe helt nytt i
norsk parlamentarisk praksis, førte da det kom til stykke ikke til
noe nevneverdig resultat. Men det som interesserer i denne
förbindelse er at partiet idethele gikk med på den.
Fra fagorganisasjonens praksis i de senere år kunde det anföres
liknende eksempler på helt igjennem konstitusjonell handlemåte.
Tross den principielt avvisende holdning som partiet og tidligere
fagkongresser har inntatt överfor Folkeforbundet og Arbeidsbyraet,
tillot fagkongressen 1931 Norsk matros- og Fyrbøterunion å la sig
representere på en kommende konferanse om arbeidstiden til sjøss.
Kort efter stemte stortingsgruppens flertall for förste gång for
be-vilgning av utgiftene til Norges deltagelse i Arbeidsbyraet. Senere
bevilget den enstemmig utgiftene til norsk deltagelse i
nedrustnings-konferansen, under forutsetning av at også Arbeiderpartiet skulde få
en representant. Da partiets viseformann, Bull så blev opnevnt av
regjeringen som medlem av delegas jonen, nektet han imidlertid å
godta den instruks som regjeringen hadde utarbeidet, og som
stortingsgruppens fører hadde akseptert, og trakk sig tilbake.
Det fremgår av denne episode, som av holdningen i spörsmålet om
bevegelsens internas jonale förbindelser, i hvor høl grad partiflertallet
føler sig bundet av sin egen fortid. Under press av praktiske hensyn
og av velgermassenes innstilling fpiger det med i den gradvise
övergång til ansvarlig realpolitikk. Men övergången föregår nølende og,
man kunde være fristet til å si: med dårlig samvittighet. Derför får
partiets politikk ofte preg av tilfeldighet og planløshet. Motsetningen
mellem teori og praksis kan ikke undgå å virke lammende. Det som
må til, er at bevegelsen frigjør sig fra en tradisjonell ideologi som
ikke lenger svarer til de sosiale og politiske forhold i landet, og
derför er ufruktbar.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
