Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 3, 5 mars 1933 - Händelser och spörsmål - Regjeringsskifte i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 Händelser och spörsmål
hengere av en slik politikk. Denne rettning hadde ikke statsministerens
tilsluttning.
Disse to saker gav stråks et bilde av regjeringen. Den bestod av ett
försiktig konservativ rettning ledet av statsministeren, og en aktivistisk og
nasjonalistisk rettning, hvis leder efterhanden nærmest var
forsvarsminj-steren, Vidktin Quisling, der også skulde bli regjeringens evig urolige
lijørne. Vidkun Quisling var en yngre officer, der i årevis hadde vært
attaché ved legation i Russland og Finnland, Fritjof Nansens medhjelper
under hungersnødshjelpen og flyktningehjelpen i Russland og på Balkan.
Han hadde ikke deltatt i norsk politikk før i 1930, da han tratte freni
med voldsomme angrep på Sovjet, og som aktiv deltager i de organisa*
tioner som i Norge søker å legge grunden for en fascistisk politikk. Han
blev stråks mødt fra forsjellige hold i arbeiderbevegelsen med den stadig
ikke tilbakeviste beskyldning om, få år förut å ha søkt tilknyttning til
arbeiderbevegelsen for å delta i dannelsen av vepnede arbeiderværin.
Regjeringen Kolstads indre uenighet sporet man snart på månge
om-råder, stundom skandaløst i selve Stortingets forhandlinger hvor det
ene regjeringsmedlem bekjempet det annet i debatter. Værre var det
å spore den i de store saker. Det blev i regjeringen begått en slags
byttehandel, synes det: Unilever fikk Lilleborgkonsessionen, aktivistene
bøide sig og statsministeren fikk sin vilje og, svek fullstendig den sak
regjeringen var dannet på. Til gjengjeld gikk regjeritigen inn for en,
aktivistisk Grønlandspolitikk. Alt tyder på at okkupationen av Grønland
skjedde med regjeringens förhands billigelse og ikke komm som en
over-raskelse. Her bøide til gjengjeld statsministeren sig for aktivistene.
I samme rettning drog andre saker. Den store1 konflikt ved Norsk
Hydros anlegg på Menstad; ved Skien, sommeren 1931 førte til skarpe
sammenstøt, noen av de skarpeste under senere års arbeidskonflikter.
Norsk Hydro deltok i storlockouten, men vilde likevel ved
streikbryter-hjelp skibe sine varer. Der blev utkommanderet politii, senere sendte
forsvarsministeren krigsskib til hjelp. Norsk Hydro er et selskap bygget
op på tysk-amerikansk kapital, det er en del; av I. G. Far!benindustri.
Det var i konflikt med sine arbeidere, de var lockoutet av fabrikken^
I denne situation beskyttet norske krigsskiber streikbryteriet.
Et annet sted, blandt månge, hvor regjeringens ansiktj tratte tydelig
frem, var i regjeringens støttepolitikk överfor bønderne. Statsminister
Kolstad hadde overtatt finansdepartementet, regjeringens meget dueligje
og steile mann gårdbruker Jon Sundby, som senere fikk
finansdepartementet, var lantbruksminister. Det var da særlig ham som førte
støtte-politikken frem. Det sier sig selv at landbruksstøttepolitikkeri var et
vesentlig ledd i en slik ren bonderegjerings arbeide og det vårte ikke
lenge før man kunde se støttepolitikkens karakter. Ved gjeldskrisens
drøftelse hadde partiet tilsisst valgt dög å stå på kreditorsiden, mot de
tungede debitorer. Nu stod det i hele sin, støttepolitikk likedan: på
storbøndernes side, men uten noen effektiv hjelp, ja snarere ofte skadende
landets store småbrukerklasse.
Dog var under den første periode den indre usikkerhet og den mång-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
