Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 3, 5 mars 1933 - Händelser och spörsmål - Regjeringsskifte i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Händelser och spörsmål 167
for regjeringsdannelse. Det var også klart at overtagtelsen av
regjerings-ansvaret måtte gi det et ansikt, som kunde skjules sålenge det var et
for-siktig ledet og försiktig opereiende bondeparti, støttende de skiftenda
borgerlige regjeringer.
Våren 1931 komm imidlertid den situation da partiet, uten stor lyst
og glede, måtte överta regjeringsmakten. Dets fører, godseieren Johan
Melbye, var gktt ut av Stortinget ved valget 1930, I spissen for partiet
var trått en försiktig’ høirepolitiker, landbruksskolebestyrer P. L.
Kol-stad.
Regjeringskrisen 1931 komm på et konsessionskapital-spørsmål, som
ikke her nærmere skal utredes. Det dreiet sig om spørsmålet om dtt
skulde gis oljetrusten Unilever anledning til å erhverve den størsfe
norske såpefabrikk, Lilleborg fabrikker. Oljetrusten hadde allerede
tid-ligere sterke interesser i landet og den var avtager av den sftore
hval-oljemasse, som hvert år blev utvundet ved hvalfångsten i Sydhavel: og
som var en meget betydningsfull norsk inntektskilde i de dårlige årene.
Norsk lovgivning har imidlertid vært sterkt imo(t inntrengen av
uten-landsk konsessionskapital — en politikk som i sin tid blev ført frem av
Venstre og Arbeiderpartiet. Og der var sterke intenesser som søkte å
hindre Unilevers inntrengen — andre norske såpefabrikker, likesom norsk
margarinindustri, inuti 1 der med denne blev søkt en avtak.
Arbeider-partiets holdning var en demonstration mot at fremmed kapitalisme la
landet under sig. Bondepartiets holdning var mere gitt av dets nasjonale
innstilling, det følte sig som jnasjtonalt parti överfor fremmedkapitalen.
Venstrepartiet hadde regjeringmakijen og var delt og usikkert, men
regje-ringen gikk ut fra »hensynet til norsk næringsvirksomhet» inn for
konses-sionen. Høires stilling var for.
Det fäldt da så, at Arbeiderpartiet, Bondepartiet og noen ganske få
venstremenn styrtet den sittende venstreregjering under Johan Ludvig
Mowinckel, hvorefter Bondepartiet fikk regjeringsopdraget.
Dermed begyndte en ganske merkelig periode i norsk politikk. Det
skal stråks tilføies at bonderegjeringene har skiftet karakter sterkt i den
tid de har regjeret. Det kan skilles mellem tre perioder: regjeringen
Kolstad inntil statsminister Kolstads sykdom og død i begynnelsen av
1932, et interregnum under denne tiden, derpå regjeringen Hundseid,
under ledelse av partiets nye fører landbruksskolebestyrer Jens Hundseid
fra våren 1932 til februar 1933.
Her skal ikke gåes inn på alt for månge detaljer, men noen hovedsaker
må nevnes. Den første var selve Lilteborgkonsessionssaken, som
regjeringen var kommet til makten på. Det viste sig snart at der i regjeringen
var delte meninger om denne, som om så månge saker. Statsministeren
var ikke motstander av konsessionen og han fikk tilsluttning av de mere
moderate elementer i regjeringen.
Ganske kort tid efter dukket Grønlandssaken op for älvor.
Umiddel-bart før regjeringsovertagelsen hadde samtlige partiførere i Stortinget
på det kraftigste protesteret mot Ishavsrådets tilskyndelse av en
aktivis-tisk grønlandspolitikk. Nu viste det sig i regjeringen å være ivrige til-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
