Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 2, 1 febr. 1934 - Händelser och spörsmål - Norsk kriseplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 Händelser och spörsmål
tar planen sikte på en reorganisering av bank- og kredittvesen. Med
bak-grunn i erfaringene fra 1927—28 og igjen fra de siste månedene hvor
nervøsistet hos innskyterne har ført til nedgang i bankenes
innskudds-masse, foreslås det at staten skäl overta garanti for alle bankuinskudd,
mot at det oprettes et offentlig finansråd med utstrakt kontroll over
bank-vesenet. Som yderligere vilkår setter planen at der organiseres en
ordning med solidarisk ansvar mellem landets sparebanker og privatbanker,
bl. a. ved oprettelse av en »Sambandsbank» som skäl ha til opgave å virke
som bindeledd mellem bankene med hensyn til fordeling av
innskudds-masse og øvrige midler bankene imellem, en opgave som Norges Bank
idag bare fyller i begrenset utstrekning. Med sikte på økning av
kreditt-volumet i landet, og for å lette statens muligheter for å mobilisere
kapital som ligger ufruktbar, foreslås skatkammerbeviser innført.
Dette siste forslag står i nøie forblindelse med forslagene til
finansiering av den samlede plan. Det forutsettes nemlig at av det samlede
krisebeløp skäl de 80 millioner reises ved lån. Det er betydelig mer
enn det som vil gå med til direkte rentable arbeider som elektrisering
av jernbaner, modernisering av telegrafverkets anlegg o. 1. Meiningen
er at en betydelig del av det samlede lånebeløp skäl skaffes tilveie ved
skatkammerbeviser, som betinger lavere rente enn ordinære lån. 61.5 mill),
kr., hvorav 1.5 mill. forutsettes» avsatt til renter av nye lån, foreslås
tilveiebragt på følgende måte: Ved innsparing, vesentlig på
militærbudgettet, 6.5 mill. Ved skatt på arbeidsfri inntekt (renteskatt), 25 mill,.
Ved øket arveavgift, 10 mill. og ved øket omsetningsavgift 20 mill. kr.
Denne siste post betegner, som også den sterkt økede låneoptagelse,
en svingning i partiets holdning til skattespørsmålene. Låneoptagelsen
ligger imidlertid i flukt med utgangspunktet: motkonjunktur, og
omset-ningsavgiften foreslås ut fra en vurdering av de parlamentariske
muligheter. En arbeiderregjering vil være avhengig av støtte fra borgerlige
representanter i Stortinget. Dieinne vurdering av de parlamentariske
muligheter, men i ennå høiere grad erkjennelsen av hvor nødvendig det
på langt sikt er å sikre et fast forbund mellem arbeidere og bønder,
har også satt sitt preg på de forslag planen tar op for
jordbruksnærin-gens vedkommende. Partiet går her betydelig ut over rammene for sin
hittidige politikk. Forslaget om lovgivning som skäl åpne adgang til
varige gjeldslettelser gjennem akkord og ekspropriasjon av
gjeldsford-ringer oprettholdes, likeså forslag oml nedsettelse av utlånsrenten i de
offentlig garanterte banker. I flukt med partiets tidligere linje foreslås,
bevilgningen til nydyrkning og reisning av bruk og til
jordforbedrings-arbeider øket, og det foreslås oprettet en statens jordkommisjon til
opkjøp og formidling av jord. Det nye er at Arbeiderpartiet, under
for-jutsetning for at der opnås flertall for de økede bevilgninger til arbeids«*
driften og kampen mot arbeidsløsheten går med på øket statsstøtte til
korndyrking. Nytt er også forslaget om innførselsavgift på kraftfor for
å fremtvinge en økning av den hjemlige kr af tf orp roduks jon. Nytt er det
endelig at Arbeiderpartiet tar op forslag om å sikre en lønnende pris,1
på produksjonsmelk gjennem utjevningsavgift på konsummelk,
kraftfor-avgift og eventuelt andre avgifter, og at det går inn for øket innblanding
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
