Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- N:r 3, 28 febr. 1934
- Håkon Meyer: Marsjen mot makten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
MARSJEN MOT MAKTEN
Av HÅKON MEYER.
Myten om den heroiske makterobring.
I.
Den italienske fascisme undlater aldrig å understreke at den som
social bevegelse er revolusjonær. Deri ligger en stadig
tilbakevendende appell til folket. Den revolusojonære innsats påkalder heroisme,
den krever offervilje og begeistring. Fascismen er ennu idag ikke
hverdagen, men omveltningen.
I fascismens mytiske historie er der to høidepunkter. Det første
er nådd i det øieblikk da fienden beseires. Det annet da makten
erobres. Denne mytiske historie forteller om en "folkereisning" som i sin
tid fandt uttrykk gjennem "straffexpedisjonene" og fyldte fascismen
på den tid da den knuste "den kommunisme som hadde erobret
Italia". Og da den hellige Georg dermed hadde knust dragen, grep han
med et mektig feltherregrep maktens tøiler. Dette annet høidepunkt
knyttes til en bestemt stor begivenhet — Marsjen mot Rom. Det er
det stolteste bilde i den revolusjonære fascismens myte: De sortklædde
fascister fra hele Italia, manifesterende en ny nasjonal samling,
marsjerende taktfast mot det gamle Roms murer. De hadde knekket den
røde fiende. Nu gikk de mot erobringen av det store romerske rikes
rester, det rike de skulde fornye. Og kongen falder tilfote, han
demobiliserer for ikke å mane borgerkrigen frem, han legger makten
over i førerens hender. Rom er befriet, Rom er indtatt.
Det er en myte full av glans og heroisme. Ennu efter mere enn ti
år har den sin umåtelige symboliske betydning i den italienske
fascisme. Altid påny appelleres der til denne stemning, altid påny
påkaldes denne følelse: kampens, omveltningens, beseiringens og
erobringens.
Fascismen arbeider ved slike myter. Likesom den arbeider med
rammende slagord, med utløsende, øieblikksbestemte paroler, ved
fullkomment principløst å nytte hver svingende bevegelse i folkesinnet.
Dens historie er ikke en historie om principper, linjer,
historiskmaterialistisk utviklingsperspektiv — men en myte om omveltning,
erobring, nasjonalt begeistret selvhevdelse og selvberuselse.
Hvor anderledes ser ikke virkeligheten ut!
Enhver kan se at fascismen har knust både kommunismen,
socialismen, liberalismen og parlamentarismen i Italia og at den har
befriet det italienske folk fra alle de demokratiske rettigheter. Men
enhver som vil se kan også se at det er en myte når historien beretter
om Italias befrielse fra kommunismen.
I Italia, som i de øvrige europeiske land, satte den store krisen inn
i 1920. Med krisen fulgte der indre, opslitende stridigheter i
arbeiderbevegelsen og de blev ydderligere øket ved den indrekamp som Den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 16:37:49 2024
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tiden/1934/0161.html
