Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 5, 24 april 1935 - Håkon Meyer: Klasse- og kulturkamp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLASSE- OG KULTURKAMP
Av HÅKON MEYER.
Det er materielle fellesinteresser som holder arbeiderne sammen.
Det er det felles behov for å bedre de materielle vilkår som har skapt
all økonomisk og politisk aribeiderbevegelse. Det arbeidende
menneskes plass i samfundets økonomiske liv bestemmer dets plass i
den sociale kampen. En klasse eiendomsbesiddere kan i kraft av sin
eiendomsbesiddelse utbytte de eiendomsløses arbeidskraft til sin
fordel. En langt større klasse eiendomsløse mennesker har intet annet
å selge enn sin arbeidskraft og må selge den til eiendomsbesidderne,
til utbytterne. Dette er all klassekamps grunnlag. Det er den
socialistiske bevegelses historiske opgave å overvinne motsetningen
mellem kapital og arbeide. Det kan bare skje ved at de eiendomsløse
og utbyttede overvinder eiendomsbesidderne og skaper et samfund
på felleseiendomsrettens grunn.
Det er på dette grunnlaget arbeiderklassen har reist sin sociale
bevegelse. Den består fordi den er reist til forsvar for materielle
fellesinteresser. Den lider nederlag når gruppeinteressene blir
ster-kere enn f ellesskapet.
Den økonomiske fellesinteressen er fagbevegelsens styrke og
svak-het. Den er det faste grunnlag for dens samhold, dens solidaritet,
dens ydeevne. Men fagbevegelsen må se den sociale kamp i historisk
sammenheng og forstå dens fremtidsmuligheter og dens
fremtids-opgaver. ;
De politiske arbeiderpartier har en annen färe å besta. Fordi de
arbeider i et borgerlig samfunds institusjoner og må tilpasse sig
disse, kan de selv bli gjennemsyret av borgerlig tankegang. Også
for den politiske arbeiderbevegelse gjelder det at den må være
umiddelbart knyttet til den materielle klassekampen og dens socialistiske
perspektiv, for å bevares som samfundsomdannende bevegelse.
Men under arbeiderbevegelsens kamp har dette behovet for
felles-skap i forsvaret mot økonomisk utbytning skapt arbeidermassenes
kulturreisning. I de sisste menneskealdre har den fått stadig større
samfundsmessig betydning. I dag er arbeiderklassen fremfor noen
annen klasse, arbeiderbevegelsen fremfor noen annen bevegelse,
garantien og muligheten for fremtidens kultur. Jo mere reaksjonen
seirer, desto klarere blir det at reaks jonen betyr barbari, betyr civi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
