Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 5, 24 april 1935 - Håkon Meyer: Klasse- og kulturkamp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klasse- og Kulturkamp
259
sløvheten, den måtte erobre de materielle forutsetninger for at den
i de demokratiske samfund kunde rykke inn og ta aktivt del i alle
samfundets organer. Den måtte nå en höiere levestandard, en bedre
utrustning før den kunde begynne å sette sitt preg på samfundslivet.
Hvor nye tiders produksjonsformer ennu ikke har skapt de sociale
forutsetninger for et bevisst og solidarisk kjempende proletariat, der
preges heller ikke samfundslivet av arbeiderklassens aktive
deltagelse. Men der hvor et bevisst og solidarisk proletariat kjemper for
i egen interesse å omforme samfundet til det bedre, der er det selv
den drivende, den skapende og omformende kraft.
På mangfoldige områder har arbeiderklassen allerede utført et
kultureilt reisningsarbeide. Dens kamp for boligreform og byregulering,
for friluftsliv og idrett, for nøkternhet og kultivering av de steder
den selv søker underholdning og giede — ait har bidradd til å bane
veien for forståelsen av menneskeværdighet. Ait har bidradd til å
bryte ned mindreværdighetsfølelsen og til å styrke den sociale
selv-bevissthet.
Idag er det eiendomsløse og utbyttede proletariatet ikke lenger
uvidende og umyndig, ikke kuet og sløvt. Det er selvbevisst og
myndig og våkent.
Slik fulgte en kultureli klassereisning den økonomiske og politiske
klassereisning. Gamle mindreværdighetskomplekser som den
under-ti ykte og rettsløse klasse bar på, trengte en generas jon eller to for å
bli overvundet. De skulde erstattes av en selvhevdelse og en
selvbe-vissthet som ikke gav sig uttrykk i dumhovent snobberi, men i social
sikkerhet og personlig likevekt. Klassens sociale selvhevdelse skulde
danne forutsetningen for den enkeltes selvhevdelse, den enkeltes
selvhevdelse skulde være uttrykk for klassen. Det var et
opdragelses-arbeide, et oplysningsarbeide som stillet store opgaver.
Men all arbeiderbevegelsens virksomhet omfattet dette
opdragel-searbeide. Overalt hvor den stillet en mann på utsatt post fikk han
løse en slik opgave eller tre tilbake. I skole og oplysningsarbeide,
i forhandling og i kamp, i fagbevegelse, i parti, i stat og kommune
og fremfor ait på tusen poster i organisasjonene blev denne opgaven
stillet. Der hvor arbeiderbevegelsen besst forstod å trekke alle
kref-tene med i aktivt ansvarlig medarbeide, der utviklet den også
selvbe-visstheten og karakteren besst. Wien efter verdenskrigen er for
Vesteuropa et lysende eksempel: her vokste en ny kultur frem fordi
hver enkelts liv var fyllt av den opgave å yde sitt til fellesskapet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
