Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 5, 24 april 1935 - Håkon Meyer: Klasse- og kulturkamp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258 Håkon Meyer
under krig en nasjonal solidaritet. Men selv den sprenges under
nederlagene, fordi de reelle økonomiske motsetninger og
fellesinteres-ser er sterkere.
Arbeiderklassens solidaritetsfølelse har fått uttrykk i offervilje, i
gj ensidig underordning, i disciplin. Men ingen kan frivillig öff re og
underordne sig som ikke er sig bevisst hvorfor det skjer. For å nå
hit måtte arbeiderklassen ta et veldig skritt fremover i kulturell
henseende fra hvor den stod i tiden før industrialismen.
Efter tre—fire generas joners klassekamp er resultatet idag at
kulturlandenenes samfundsliv preges av dette motsetningsforholet:
på den ene side solidaritetsprincippet og fellesinteressen som
grunn-leggende samfundsprincipp, — på den annen side individualismen
slik den er og alltid har vært det privatkapitalistiske samfunds
prin-cipp.
Det ligger i fellesskapets intresse å bringe plan og orden. Men
privatkapitalismens mangel på solidaritet og fellesskap har ført
verden frem til det politiske og økonomiske kaos av idag.
På dette vis setter den socialistiske arbeiderbevegelse allerede sitt
preg på samfundet. Tross den ennu bare har lagt et svakt grunnlag
for socialismen over 1/6 av kloden, mens 5/6 ennu beherskes av det
privatkapitalistiske kaos. Gjennem seier og nederlag er
arbeiderklassens nye samfundsprincipper: orden og solidaritet, ifærd med å
trenge sig frem.
Hele klassens organisatoriske arbeide, hele dens materielle
klassekamp, all dens virksomhet har tjent til å levendegjøre disse nye
sam-fundsprincipper. Hvert nytt materiellt fremstøt blev derved
samtidig et kulturellt fremstøt. Og ikke bare for klassen selv, men for
samfundet.
Arbeidsdagens forkortelse, høiere reallønn, levenivåets bedring,
borgerlig medbestemmelserett gjennem erobringen av stemmeretten
og forbedring av folkeskolen — ait har stått på arbeiderklassens
program fra første dag av den førte socialistisk klassekamp. For
mot-standerne var det trusler mot deres kultur, en forsimpling, en
vul-gærisering av deres samfund. De materielle krav truet deres
overflod, de politiske krav rokket deres egenmakt. Men hvert krav som
arbeiderklassen førte frem fikk kulturelle følger. Hvert krav den
kunde gjennemføre blev ett skritt på den kulturelle fremgangs vei.
For kulturell fremgang måtte for arbeiderklassen bety at den fikk
leve et rikere, mangfoldigere, selvstendigere liv. Den måtte op av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
