Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De unge radikale 617
hjelp av stalinismens metode av idag, da vil den bsere i sig kimen
til sin egen idemessige undergång.
Hvor vanskelig for de unge å gripe disse tingene:
sosialdemo-kratiets svakhet og opl^sning, stalinismens handlekraft og vilje, men
samtidig dens uforsvarlige, nedbrytende metode.
Hadde de unge generasjonene det lettere i årene som gikk når de
s^kte en radikal orientering? — Til tider ja, men kanskje hare for
korte tidsavsnitt.
De eldre generasjonene, de som oplevde sin ungdom f^r 1914, kan
kanskje ikke så lett se det omslaget som er inntrått. De hadde fulgt
sosialismen i de tunge sliterår, gjennem den internasjonale kampen
om stemmeretten, over de seirrike valgene til parlament og kommune,
gjennem sosial reformpolitikk og kulturell klasseopmarsj. Den
radikale bevegelsen marsjerte ut av utviklingslaerens århundre og den
marxistiske historieteorien dannet et sosiologisk sidestykke til
utvik-lingslaeren. Arbeiderbevegelsens egen utvikling syntes å levere et
bevis på teoriens riktighet. De stp’ttet en materialistisk tankegang, —
men ofte erstattet en mekanistisk betraktningsmåte den dialektiske,
og til utviklingslaeren knyttet sig en idealisme, som identifiserte
utvikling med fremskritt.
Arbeiderbevegelsens fremgang og optimisme gav nsering til en slik
betraktning. — Det var som om den hadde funnet utviklingens r^zJde
tråd og nå fulgte den opad. Ikke den menneskelige handlingsvilje,
men utviklingens egen indre logikk f^rte mot fremskritt og
sosia-lisme. Arbeidermassene var ikke historiens drivkraft, de var
"utviklingens objekter", som Otto Wels har uttrykt det.
I 1905 utgav Upton Sinclair "Jungelen". I det tidsavsnittet var de
unge radikale overbevist om den lykkelige logiske lov som bestemte
utviklingen. Sinclair regnet det ut med tall n^z^iaktig når sosialismen
vilde ha erobret Statene. To år förut hadde Det norske
Arbeider-parti erobret de fjzfrste mandatene i stortinget, da skrev Carl
Jeppe-sen: ’’Vi står föran erobringen av folkeflertallet". Og ennå er mye av
denne mekanistiske troen tilstede, selv om fascismen og reaksjonen de
fleste steder har knust den.
Fra liberalismen hadde de unge radikale arvet sin fremskrittstro.
Den var like sterk i den individualistiske liberalismens tid, som den
var i den kollektive sosialismens ungdom. Men det som var
grunn-laget for denne europeiske ungdommens fremskrittstro, det var ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
