Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
618 Håkon Meyer
egentlig de store gjennembruddene, liberalismens, demokratiets,
parlamentarismens gjennembrudd. Det var ikke de sosialdemokratiske
valgseirene senere, de sosiale reformene og organisasjonenes opgang.
Nei, fremskrittstroen hadde et dypere grunnlag. Den berodde på den
utviklingen som Europas industri gjennemgikk og pä den
imperia-listiske erobring f^dr krigen som la grunnlaget for verdensdelens
rikdom. Bj^rnstjerne Björnson står som en ypperlig representant for
idealistisk liberalisme i Norge, Hjalmar Branting for en idealistisk
sosialisme i Sverige. For ideutviklingen hos begges generas joner
dannet Europas ekspansjon og rikdomstilegnelse bakgrunnen.
Progressivismen blev en livsfilosofi. I disse årtiene f^r krigen
gjorde menneskeånden erobringer som br^t alle skranker, den
tekniske utviklingen omformet hele produksjonsgrunnlaget. Opfatningen
av mennesket endret sig, dets egen kulturelle utvikling blev
under-stöttet av Europas innstrg^mmende rikdom og f^lelsen av livets verdi
endret sig under denne tiden. Den humanistiske og civilisatoriske
utviklingen foregikk parallelt med den tekniske, fremskrittet hersket.
Rikdommen tillot at stadig större lag av befolkningen kunde få andel
i dette fremskrittet, det gav rikdom til sosialreformens utvikling, til
den sosial-demokratiske reformpolitikken. Nasjonalf^lelsen oplevde
et gjennembrudd og statene formet sig fastere og helere. Man
vur-derte dem som mer eller mindre fremskredne stater. Mange ting
spilte inn ved denne vurderingen: Det tekniske, industrielle trinnet,
de demokratiske forfatningsformene, de allmenkulturelle
forutset-ningene, levestandarden og de sosiale reformerne.
Det var folket som steg op til ny vurdering efterhånden som
utviklingen på alle disse områdene forandret dets sosiale stilling og
styrket dets selvf^lelse. Både i liberalismens periode og i
sosialdemo-kratiets ff^rte dette til en sterk idealisering av folket. For liberalismen
var folket riktignok betydelig mer begrenset, for sosialdemokratiet
utvidet rammen sig. Men i sin kamp for folkets rett og folkets
selv-styre, for folkets utviklingsmulighet var sosialdemokratiet så sant
som sagt liberalismens ektef^dte barn. Denne dype idealistiske troen
på folkets fremskritt og dets historiske opgave uttrykte Hjalmar
Branting slig i en 1 mai tale 1917 :
Det får icke bakom det svenska demokratiska genombrottet endast
vara en stämning, som ger en reflex från världshändelserna runt
omkring oss. Nej, framryckningen skall konfirmeras genom ett fast
beslut av det stora tysta svenska folket ute i bygderna, det som går
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
