Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De unge radikale 621
på krisen som en varig tilstand — ennå i noen år niente de at den
bare var en b^lgedal på veien til omveltningen.
Revolusjonsneder-lagene satte inn i Finnland, Ungarn, Bayern, Italia. Arbeidsl^shet
og tilbakeslag svekket den Ekonomiske kampfronten. Reaksjonen
marsjerte op, fascismen erobret Italia i slutten av 1922, den sa at den
vilde virkeliggjf^re krigens forhåpninger, den var uten^ dogmer, men
full av vilje og handlekraft og rev ungdommen med sig.
I denne brytningsperioden i begynnelsen av 1920-årene vokste det
op en ungdom, som siden i store masser str^mmet inn i fascismens og
nazismens rekker. Men i 20-årene var det uhyre vanskelig for de
unge i de fleste av Europas land å finne en fast orientering.
Etter-krigsforholdene vilde ikke gi hverken en rolig utvikling eller en
vold-som lysning. De bet^d en seigpining, hvor sosial krise, uten positiv
lysning, preget de fleste landene, både de som hadde seiret og de
som hadde tapt. I Tyskland fremfor alt blev det nazismens store
opgave å ’’overvinne" denne situasjon senere.
Men midt under denne länge etterkrigskrisen kom
konjunktur-bligen i årene omkring 1924—30. Voldsomst satte den inn i
Amerika hvor en progressivisme innen nasjonale rammer blev slagordet,
og hvor den syntes å skulde bringe en enorm ny rikdomsb^lge, —
innledningen til Hoover. Inntil den slo om i det mektige krakket
— avslutningen på Hoover. Og f^rte til en helt ny reformpolitikk —
övergången til Roosevelt. Og som store deler av ungdommen i
sta-tene for ti år siden trodde på det nye kapitalistiske fatamorgana,
så tror en ny ungdom idag på den n^dvendige gjennemgripende og
radikale sosialreform som må til for at Roosevelt kan redde den
samme kapitalismen.
Men også i Europa steg en ny ånd frem: i ly av konjunkturbplge
og pnske om å overvinde etterkrigstidens jz^delaeggende f^konomiske
skranker mellem landene, steg Locarnoånden frem. Og stråks så man
hvor lite det allikevel skulde til f^z^r optimismen, troen og illusjonene
igjen blomstret. Den gamle Iseren vendte tilbake, og på den
kommunistiske bevegelsens bekostning gikk et sterkt sosialdemokrati op.
Det fant sin basis i de mest solide lag av arbeider, funksjonaer- og
byråkratklassene. Det talte påny overbevist om demokratiet,
parlamentarismen, utviklingen, fremskrittet. Tilbake stod en annen klasse:
de arbeidsledige som ikke hadde gjenvunnit troen på samfundets
lykkelige opgang, og som sluttet sig til de kommunistiske rekkene i
bitterhet mot et selvgodt sosialdemokrati.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
