Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
620 Håkon Meyer
ning, måtte jeg nevne: Karl Liebknechts opr^r mot krigen, den
russiske revolusjonen under Lenins og Trotskys f^rerskap, i vårt eget
land Martin Tranmsels revolusjonaere vekkelsesagitasjon. I
omvelt-ningsårene 1917—^20 str^mmet den radikale ungdommen over fra den
gamle sosialdemokratiets evolusjonistiske fremskrittslaeren til en ny,
revolusjoneer opfatning, den str^mmet til Moskva. Intellektuell
ungdom tok i store masser plass på arbeiderbevegelsens revolusjonsere
fl^i. Og den russiske omveltningen fikk den störste betydning: den
gav beviset for muligheten av en sosialistisk omveltning, den blev et
fast anker. Den skapte en revolusjonaer dogmatikk: partiets rolle,
diktaturet, rådsforfatningen. Det kom nye tider, krise, reaksjon og
nederlag, skuf¥elser og omvurderinger — men troen på
Sovjetsam-veidet holdt, selv om man kastet mange av dogmene overbord. Vi ser
i Norge mange som helt har opgitt troen på at den russiske veien
kan bli vår vei, som går inn for en ny sosialdemokratisk revisjonisme.
Men som allikevel bevarer troen på Sovjetsamveldet som sosialismens
sikre stötte. De holder fast ved en rekke punkter: Samveidets
Ekonomiske samfundsform, fredsviljen, den anti-fascistiske innsatsen.
Men under den utviklingen som föregår det siste året river Stalin
troene og overbevisningen ned, usikkerheten og tvilen brer sig
ster-kere og sterkere på bekostning av det sosialistiske fremtidshåpet som
knyttet sig till Samveidet.
De gamle sosialdem.okratene f^r krigen hadde trodd på utvikling,
fremskritt, demokrati, parlamentarisme, folket. De hadde i praktisk
politikk forkastet Marx’ laere. De visste godt det. De hadde kastet
overbord katastrofteorien, som heller ikke var holdbar i den formen
Marx hadde gitt den, og proletariatets diktatur. — De unge efter
1914 tok op igjen katastrofteorien i en ny form. De mente nok at
omkostningene blev store, hvis arbeiderklassen skulde flytte
mile-pelene for älvor ved egen direkte aksjon. Men innsatsen var også
stor. De tok op igjen diktaturet som en ubetinget forutsetning for en
full makterobring og en virkelig sosialistisk samfundsendring. De
trodde nok på fremskrittet, men i andre former — det måtte erobres,
under kamp, med vågemot innsats, med klassens direkte deltagelse,
med ofre og tilbakeslag. Denne laeren sa ikke at morgendagen altid
skulde Vcere en bedre dag enn gårsdagen. Nei, den sa at offer og
innsats i kommende dager er betalingen for det sosialistiske
fremskrittet i fremtiden.
Men fra 1920 mddte krisen dem. Det tok tid fdr de unge trodde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
