Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Arkeologiske tidsbestemmelser av ældre norske runeindskrifter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Brakteat,
ukjendt
sted.
Fredrik-
stad.
Sogndal.
Austad.
56
tal kunne regnes til anden halvdel av 5te aarh.! Den tredie av dem jeg regner
hit (fra ukjendt sted i Norge, indskrift nr. 42) er avbildet fig. 84; den er aapen-
bart et meget sent arbeide, da præget viser sig paavirket av den fuldt utviklete
dyreornamentik. Efter det vi ellers vet om brakteatenes forekomst i daterte fund,
maa tidsbestemmelsen her i det tidligste sættes til midten av 6te aarh.
Desuten har vi to runebrakteater av Montelius's gruppe C. Denne gruppen
viser en original omdannelse av sit forbillede og dens første optræden falder sand-
synlig noget senere end ved gruppe Å. Den
ene av de to, fra Fredrikstad (nr. 2, fig. 85)
viser en god og klar billedfremstilling, men
hører ikke til de helt tidlige. Sammenlignet
med de brakteatene fra gravfund som vi alt
har gjennemgaat, skulde den typologisk være
; Mee noget videre omdannet end Søtvetbrakteaten,
Fig. 85. 111. Guld- Fig. 86. 111. Guld-
brakteat. Fredrikstad. —brakteat. Sogndal. Men bestemt er den ældre end Aagedalbrak-
teatene. Dens tid kan da med sandsynlighet
sættes til omkring 500 eller begyndelsen av 6te aarh. Vi ser at mandehodet er
tegnet helt adskilt fra dyret og har faat beholde sin hals. Derimot er brakteaten
fra Sogndal (nr. 23, fig. 86) i typologisk henseende meget nær Aagedalbrakteatene,
og dens tid tør bestemmes til omkring midten av 6te aarh. Omtrent fra samme
tid er brakteatene fra Austad (nr. 48, fig. 87 og 88).
Til yderligere belysning av brakteatenes kronologi skal det som slutning til-
føies at de tidsbestemmelser som her er utledet paa grundlag av typologien sam-
menholdt med brakteatenes forekomst i gravfund, ogsaa kan støttes ved den tek-
niske utvikling som iagttas ved præget av brakteatbilledene. Paa de tidlige brak-
teatene er fremstillingen tegnet
med ophøiete linier paa flat bund, PEN
slik at vi har samme plane guld- *
plate utenfor og indenfor billedets
omrids (fig. 59 og 81). Fra den
senere del av 5te aarh. er det
vanlig at brakteatbilledene er pry-
det med rækker av punkter (fig. 82
og 83, ef. Crueiform Brooches, EE
Fig. 87 og 88. 141. Guldbrakteater. Austad, Lister.
fig. 174), mens præget dog frem-
deles i det hele er plant med ophøiete konturlinier. I 6te aarh. blir derimot
figurene præget ophøiet indenfor konturlinien (fig. 66, 67 og 84). Denne foran-
dringen i brakteatbilledene fremkaldes under indflydelse fra den samtidige utvik-
ling av dyreornamentiken, og er et utslag av den smak for reliefornamenter som
saa utpræget behersker den nordiske ornamentik i 6te aarh. For de spørsmaal
som her foreligger, er dette av betydning da det gir en yderligere støtte for den
kronologiske gruppering av brakteatene.
1 Selvigbrakteaten er fundet sammen med flere andre som alle er typologisk sene, den ene av
typen med et menneskehode over et firføttet dyr, de andre bare med dyrefigurer. Montelius,
Från Jernåldern, pl. III, fig. 1, 2, 7 og 9. Atlas fig. 241c.
(Trykt 29. August 1914.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 22:31:02 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tidsrune/0064.html