Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor lenge skal de dårlige tider vedvare?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvor lenge skal de dårlige tider vedvare.
et er skikk og bruk hele verden over
D at de ledende menn i hvert land ved
årsskiftet gjør op status for året som gikk
og samtidig uttaler hvordan de anskuer ut-
siktene for det nye år. Nyttårsbetraktnin-
gene denne gang var som ventelig kan væ-
re svært lite opmuntrende. Det rådet en-
stemmighet om at året 1952 har vært en
eneste stor bedrøvelighet. Men det var jo
ikke noget nytt for oss stakkarer som har
slitt oss gjennem det. Langt mere forbau-
sende var det å se at det hersket en næsten
like stor samstemmighet om å fordømme
de utallige importrestriksjoner, ekstraordi-
nære tollforhøielser. nye skatter, avgifter
o. s. V. som de forskjellige land i sin nød
har tydd til. Hvis denne opfatning er den
fremherskende hos næringsdrivende —ver-
den over, er det i og for sig merkverdig at
de er blitt vedtatt i så stor utstrekning. Og
helt ufattelig er det, at disse bestrebelser
hos de enkelte land på å være sig selv nok
fremdeles kan ha slik vind i seilene som
tydeligvis er tilfelle. For hvis de forestå-
ende verdenskonferanser ikke fører til po-
sitive resultater i motsatt retning, later det
til, at man for en rekke lands vedkommen-
de nok må regne med at isoleringstendense-
ne ennu ikke er kulminert.
Spådommene for det nye år var også
langt fra lystelige. Det eneste lyspunkt
— internasjonalt sett — som de mest opti-
mistiske hadde å peke på, var de nevnte
verdenskonferanser. Kan ikke de ledende
land bli enig om en handelspolitisk kurs-
endring og en rimelig ordning for opgjøret
av krigsgjelden, gikk spådommene næsten
uten undtagelse ut på fortsatt like dårlige
eller ennu dårligere konjunkturer.
Det kan i den forbindelse ha sin inter-
esse å se litt på de konjunktursvingninger
man har hatt i tidligere tider, og om man —
som mange mener — av disse svingningers
forløp kan slutte noget med hensyn til den
fremtidige utvikling.
Når det som vi nu er blitt så sørgelig
vant til, tales og skrives om dårlige kon-
Junkturer, mener man dermed å ville gi
uttrykk for liten virksomhet innen indu-
stri og handel; vareomsetningen er med an-
dre ord slett og fortjenesten som følge der-
av mager. Den moderne konjunkturforsk-
ning har imidlertid godtgjort at gode eller
dårlige forretningsforhold bare er å opfatte
som et ledd i et hele, som omfatter alle gre-
ner av samfundsøkonomien. Det viser sig
at den økonomiske samfundsutvikling har
et forløp som optegnet i kurveform viser
en rytmisk bølgebevegelse med periodisk
tilbakevendende svingninger. Særlig har
dette vært påtagelig i de siste 150 år og
mest i de høiest utviklede industri- og kul-
turstater og da spesielt i Storbritannien,
Frankrike og Tyskland, $enere også i Ame-
rikas Forente Stater. Disse konjunktur-
svingninger, hvis enkelte faser altså er de-
presjon, opgang, høikonjunktur og mned-
gang, har vært inngående utforsket av en
rekke fremragende videnskapsmenn. Men
selv om man er klar over alle detaljer ved
disse konjunkturbølger, vil det alltid kunne
råde strid om hvad som kan sies å være
årsak og hvad som må betraktes som virk-
ning. Og hvorfor har konjunktursving-
ningene et slikt rytmisk forløp med tem-
melig nær like lange perioder? Beror det
bare på en rekke sammenstøtende tilfeldig-
heter eller har de et lovmessig forløp? Det
er mange som helder til den siste opfat-
ning, og som har forsøkt å opstille reglene
for et slikt lovmessig forløp. To amerika-
nere har funnet at det har vært fremsatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
