Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor lenge skal de dårlige tider vedvare?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
> AS
Pr
TIDENS TEKNIKK i
ikke mindre enn 230 forskjellige teorier til
forklaring på disse konjunktursvingninger.
Men ingen av de mange teorier har vunnet
almindelig tilslutning.
Det er av viktighet å vite at disse kon-
junkturbølger, som strekker sig over et tids-
rum av gjennemsnittlig 8 til 10 år, gjør sig
- gjeldende i samfundshusholdningen såvel
hvad varer som penger angår, d. v. s. sving-
ningene står i et avhengighetsforhold til ik-
ke bare stillingen på arbeidsmarkedet og
til produksjons- og omsetningsforholdene,
men også til inntekts-, pris- og renteforhold.
Og i almindelighet er det så, at ved opad-
gående konjunkturer er produksjon, om-
- setning og priser stigende, mens ved nedad-
gående konjunkturer som regel produksjon
og omsetning er avtagende og prisene fal-
-— lende.
; Nu lar det sig imidlertid konstatere, at
denne bølgebevegelse, med en periode på
Stil 10 år, ikke er den eneste som kan på-
-— vises innen samfundshusholdningen. Man
KE har fastslått at det foruten disse midlere
-— bølger finnes kortere bølger som strekker
sig over ca. 5 til 4 år. Og dessuten har
man kunnet konstatere en tredje slags kon-
junkturbølger, de såkalte lange bølger. som
strekker sig over 50 til 60 år.
De lange konjunkturbølger viser sig i
de grener av samfundshusholdningen som
angår penger og priser, nemlig varepriser,
arbeidslønninger og kapitalrenter, men der-
imot for det meste ikke i de grener som
vedrører produksjonen, utenrikshandelen
og arbeidsbeskjeftigelsen — i motseining
til de midlere og korte bølger.
- På figuren er forløpet av den lange bøl-
gebevegelse for tidsrummet 1790 til 1925
skjematisk fremstillet. (Tallrekkene for
varepriser, kapitalrenter og arbeidslønnin-
ger er sammenfattet til en kurve.) Efter
spesielle statistiske metoder er for anskue-
lighetens skyld den småtakkede bølge glat-
tet ut så man har fått en jevnt forløpende
bølgelinje. Som man vil se, viser kurven
en stigning fra 1790 til 1815. Fra høide-
punktet i 1815 er tendensen nedadgående
inntil omkring 1835. Derefter stiger kur-
ven igjen og når sitt annet høidepunkt i
1875. Ved dette vendepunkt er den første
bølge som omfatter tidsrummet 1815 til
1875, altså på det nærmeste 60 år, avslut-
tet. Videre fremover finner vi det samme
rytmiske forløp; i de næste 25 år går det
nedover, først omkring 1895 begynner kur-
ven igjen langsomt å stige og omkring 1920
har vi den næste bølgetopp. Den annen
bølgebevegelse, som man kjenner i hele
dens forløp, er avsluttet.
I denne lange bølge er prikket inn i
midlere konjunkturbølge.
Også for andre kurver har man kunnet
påvise et slikt langbølget forløp, således f
eks. for kulltransport, for produksjonen av
rujern og bly og også for diskontosatsene
for en del seddelbanker. Alle disse lang-
bølgede kurver har det til felles, at den lang-
siktige opgang og den langsiktige nedgang
faller innenfor temmelig nær samme tids-
rum. Stort set hersker det en langbølget
opgangstendens til henimot 1815, fulgt av
en nedadgående tendens til omkring 1850.
Så har vi en ny stigning og omkring 1870
finner vi næste bølgetopp. Så er det påny
en nedgang til henimot århundreskiftet. I
årene før verdenskrigen bærer det atter op-
over med næste bølgetopp omkring 1920.
Den nedadgående bevegelse som da setter
inn, har vår generasjon hatt den tvilsomme
,
å L) ’
på ’ ) >
D 4
i
’
Pk ! ’ ’
å ’ p
fyr 1 ! Ej
å ’ 5 »
Ga ’ D h 3
på ’ nr - N w PÅ
po l FÅ L: l Å a
Å Q : [2] le] Q: Oo CE: G
5 pg ad ao Q Q ao o- ’ hon
K NE r 8 V: v T pp
1815 1873 1920
På
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
