Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor lenge skal de dårlige tider vedvare?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- fornøielse å opleve.
Og hvis man skal tro
at denne bølgebevegelse har et lovmessig
forløp, skulde vi ha bølgens laveste punkt.
bølgedalen, først i slutten av inneværende
artier.
Det er verdt å legge merke til at de
lange bølger har en internasjonal karakter
De har samme gyldighet både for England,
Frankrike, Tyskland, Amerikas Forente Sta-
ter og de skandinaviske land.
Men hvad skulde så forklaringen være
på dette regelmessige forløp?
På samme måte som for de midlere bøl-
gers vedkommende finnes det ingen teori
som på en tilfredsstillende måte gir løs-
ning på gåten med de lange konjunkturbøl-
ger. Det finnes nok av holdepunkter (kan-
skje feilen er at det finnes altfor mange).
Sammenholder man de lange konjunktur-
bølgers enkelte faser med forskjellige store
og betydningsfulle internasjonale begiven-
heter, vil man for det første finne. at en
stigende bølge faller sammen med begyn-
nelsen av store européiske kriger, og at bøl-
vebevegelsen er fallende efter avslutningen
av store kriger. Under slike nedadgående
avsnitt i bølgebevegelsen finner vi de fleste
indrepolitiske reformer og omveltninger.
Videre lar det sig fastslå. at tidsepoker
med. nedadgående bølgebevegelse faller
sammen med særlig viktige opdagelser og
opfinnelser, som har hatt betydning for
produksjons- og samferdselsteknikken, men
som først har funnet praktisk anvendelse
i samfundshusholdningen når de lange kon-
junkturbølger igjen tok til å stige.
Vi har her efter FE. Wagemann: Kon-
junkturlehre tatt med en tabell som viser
sammenhengen mellem de lange bølger, kri-
ger, revolusjoner og opfinnelser.
Kriger:
Bølgebevegelsen er stigende.
1796—1815. Napoleonskrigene.
1854—1856. Krimkrigen.
1866.
1870—187 1.
1898.
1899—1902.
Den preussiske krig.
Den tysk-franske krig.
Den spansk-amerikanske krig.
Boerkrigen.
1904—1905. Den JA Sr krig.
1912—1913. Balkankrigen.
1914—1918. Verdenskrigen.
Revolusjoner og indre omveltninger: 1
Bølgebevegelsen er fallende.
1789—1796. Den franske revolusjon.
1850. Juli-revolusjonen (Frankrike).
1848. - Februar-rev olusjonen (Frank-
rike).
1849. Den tyske riksforfatning.
1871 Det tyske keiserdømme.
1919. Weimarforfatningen.
1922. Den italienske facisme.
Opfinnelser
Bølgebevegelsen er fallende.
1796. Dampmaskinen.
1825. Jernbanen.
1840. Telegrafi.
1870. Dynamoen.
1880. Omtrent på denne tid: Glødelampen å
mikrofonen og automobilen.
1880. Omtrent på denne tid: Glideflyet.
delse med en almindelig utvikling av vi
densøkonomien, I tiden fra 1790 til o
kring 1810 har verdenshandelen et Men
vært oa på å sette fenomenet dæ
konjunkturbølger i forbindelse med
gullmengde som forefinnes i verden.
tar ved en vikende ped hos de: vi
bølger og avtar med fallende. Fra 1800
1810 var gulltilførselen i forhold til det
lig pr. år 190 millioner kroner — her
det følgende er forutsatt gullkroner), og
den lange bølge stiger. I tiden fra 1810 til
1840 synker den gjennemsnittlige pro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
