Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fremstilling av finér og kryssfinér
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 TIDENS TEKNIKK
Fremstilling av finér og kryssfinér.
i har fra et par hold fått anmodning
V om å bringe noen artikler om anven-
delse av finér og kryssfinér ved forskjel-
lig snekkerarbeide. Nu for tiden hvor vi
stadig vekk ser finér benyttet, vil det
være av almen interesse å få vite litt nær-
mere om hvad det med fordel kan brukes
til, og hvordan man frem
ved bruken av det, så vi skal med glede
efterkomme anmodningen. Men først sy-
nes vi det er på sin plass å fortelle litt
om hvad finér er og i store trekk hvordan
det fremstilles.
Finér er ganske tynne treplater (det
kan også være plater av annet materiale,
best bør gå
men når intet annet er sagt, tenker man
alltid på plater av tre) som brukes til på-
liming på annet trevirke på en slik måte
at veden i finéret blir liggende loddrett
på veden i underliggende tre som, fordi
det dekkes av finéret og altså ikke sees, kal-
les blindtreet. Kryssfinér er en treplate
sammenlimet av 5 eller flere (i alminde-
lighet et ulike antall) lag finér med veden
i de enkelte lag avvekslende på langs og
på tvers.
Finér som oprindelig blev saget ut av
større treblokker, har vært benyttet i mø-
belhåndverket i lange tider. Ved finérin-
gen opnåes vesentlig to fordeler: For det
første muliggjorde denne metode en bil-
ligere fremstilling av møbler i kostbare
tresorter, idet man som blindtre kan bruke
betydelig billigere trevirke. For det an-
net blir en finéret gjenstand sterkere, har
mindre tilbøielighet til å slå sig og sprek-
ker heller ikke så lett. I enhver treplate
vil det være spenninger dels på grunn av
den ulike utstrekning årringene har, med
ofte temmelig store variasjoner i vedens
tetthet, og dels som følge av at krypnings-
tilbøieligheten er høist forskjellig på langs
og på tvers av veden (krypningen er ube-
tydelig i lengderetningen 1 forhold til i
tverretningen). Når treet arbeider — hvad
enten dette skyldes krypning ved videre
tørring eller en utsvelling ved optagelse
av fuktighet — er det stor sannsynlighet
for at det slår sig og sprekker. Ved å
pålime finér med vedretningen på tvers
av blindtreet, skjalter man ut disse spen-
ninger.
I 1860 blev det i Frankrike opfunnet en
maskin som gjorde det mulig å skjære op
treblokker i plater på ca. % til 2 mm.s
tykkelse. Ved en slik gjennemskjæring
blev avfallsprosenten imidlertid forholds-
vis høi, og skulde man få plater av noen-
lunde størrelse, kunde bare særlig
grovt virke brukes. Det var derfor
et veldig fremskritt da rundskrel-
lemaskinen omkring 1890 blev op-
funnet. Den meste finér lages nu
efter rundskrelleprinsippet, som
også er den metode som den ene-
ste norske finérfabrikk arbeider
efter.
Vi skal i store trekk redegjøre
for gangen i fabrikasjonen efter
rundskrelleprinsippet.
Tømmeret kappes op i passende
lengder. De opkappede kubber
gjennemdampes i store dampkum-
mer forat treet for den efterfølgen-
de skrelling skal bli tilstrekkelig
mørt og smidig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
