Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bil a b c, av R. Gulbrandsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
C
0
——ee mere en å gh
Av R. Gulbrandsen, bilingeniør ved Statens Teknologiske Institutt.
En av de mest kjente forgassere er
Carter, som blandt annet Cheverolet har
benyttet gjennem alle år. Også *disse for-
gassere har gjennem gått en stor utvikling,
og det er — selv om prinsippet er det sam-
me — et langt sprang mellem de gamle
typer av Carter forgassere som blev be-
nyttet på de første 4-cylindrede Cheverolet-
vogner, og den type som nu brukes på de
nye 6-cylindrede modeller. Fig. 1 viser to
snitt gjennem en Carter forgasser for Che-
verolet 1929 og 1950. Som man vil se er
flotørkammeret anordnet ringformet om
forgasserens nedre del — et arrangement
som Carter for øvrig alltid har benyttet.
Luftmengden er begrenset av forsnevrings-
hylsen (2). Bensinsprederen (1) munner
som man vil se ved denne forgasser ikke
i forsnevringshylsens trangeste tversnitt,
men adskillig lengere nede. Det er derfor
blitt nødvendig å anvende et ekstrarør —
det såkalte standrør (3) — for å overføre
trykket i forsnevringshylsen til sprederens
munning. Samtidig har man ved utsparin-
ger i standrørets nedre del utnyttet det til
å få en luftfortynning før bensinen når ut
VG
«IA å
Pal
AR
ES!
Å
G
i forsnevringshylsen, hvor hovedmengden
av luft tilsettes. Bensinen til sprederen
kan komme inn gjennem to åpninger —
nemlig hovedboringen i bunnen på sprede-
ren, og boringen i den lille ekstraspreder
som sitter på siden. Den bensinmengde
som fra flottørkammeret kan komme inn
gjennem denne siste spreder — ekstraspre-
deren — går ikke direkte inn i hovedspre-
deren, men inn i kammeret omkring spre-
deren.. Nu er imidlertid hovedsprederen
gjennemboret med mange hull, så bensinen
gjennem disse boringer kan komme inn i
hovedsprederen. Som man vil se er der
videre en boring fra dette indre kammer —
ofte kallet forgasserbrønnen eller akcelera-
sjonsbeholderen — og op til forgasserens
luftkanal. Luften kan derfor slippe til
gjennem denne boring, og efter hvert som
lufthastigheten øker, vil bensinen synke i
forgasserbrønnen og frilegge flere og flere
av hullene i sprederen, hvorved bensinen
blir fortynnet med luft. Blandingen blir
derfor forholdsvis rik ved liten gasshastig-
het og fortynnes efter hvert mer og mer,
når motorens omdreiningstall og belastning
Å
X JG
nr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
