Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det ekspanderende univers, av Gunnar Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 2.
galaktisk betyr: utenfor Melkeveien, da disse tåker fore-
finnes utenfor Melkeveien (gresk: galaxias
tid ikke her beskjeftige oss mere inngående
med beskrivelsen av de ekstragalaktiske tå-
ker, med deres spiralstruktur og deres mu-
lige teoretiske forklaring og så videre, men
kun behandle visse viktige resultater som
er vunnet ved studiet av spektrene fra disse
tåker.
er det nødvendig å kunne fotografere deres
For å studere tåkenes egenskaper
spektra, 9: å opdele det lys de utsender i
sine enkelte bestanddeler ved hjelp av I.
eks. et prisme. Spektrene er imidlertid så
Iyssvake at uten spesielle forholdsregler,
vilde fotograferingen kreve uforholdsmes-
sig lange eksponeringstider. Disse tekniske
vanskeligheter blev først overvunnet av
"den amerikanske astronom Slipher, som
arbeidet. ved Lowel-observatoriet i Nord-
Amerika. Han åpnet derved et helt nytt
Andre typer av ekstragalaktiske tåker. Fkstra-
område «for den astronomi-
ske videnskap, et område
bearbeidet
navnlig av de to amerikan-
ske astronomer Hubble og
som senere er
Humason ved det berømte
observatorium på Mount Wil-
son i Kalifornia. Denne in-
stitusjons instrumentelle ut-
rustning er formodentlig
verdens fineste; Humason
har således til sine tåkeun-
dersøkelser anvendt den sto-
re speilkikkert på 100 engel-
ske tommer diameter, ver-
dens hittil største teleskop.
De spektra dr. Humason fo-
tograferte, var i regelen om-
kring 2/,9 tomme lange og
’/309 tomme brede. For de
mest Ilyssvake tåker, hvis
spektra kun kunde optas
med de allermest følsomme
apparater, var fotografienes
dimensjoner kun halvparten
av dette. Spektrene ser alt-
så for det blotte øie ut som
små flekker på den fotogra-
fiske plate. De kan imidler-
tid med letthet studeres i mi-
kroskop, og opløses da uten
melkevei). vanskelighet i linjer, som
vist på fig. 3. Disse kjenns-
gjerninger er et glimrende bevis for den
fantastisk forfinede teknikk hvormed mo-
derne astronomer arbeider.
De spektra som figuren gjengir er un-
derkastet en fotografisk prosess slik at lin-
jene kommer skarpere frem enn på origi-
nalene. Alle fotografier er negativer. På
begge sider av hvert tåkespektrum er inn-
fotografert spektret av lyset fra en helium-
tube; et slikt ekstra spektrum innfotogra-
feres som regel bestandig for sammenlig-
nings skyld, for derved å kunne identifisere
linjene i tåkespektrene med spektrallinjene
fra kjente stoffer ved hjelp av deres be-
liggenhet i forhold til heliumlinjene.
Av disse fotografier kan man nu trekke
vtterst interessante slutninger med hensyn
til de ekstragalaktiske tåkers bevegelser.
J
1
K
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
