Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det ekspanderende univers, av Gunnar Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NS ed
TIDENS TEKNIKE |
men for å forstå hvordan dette gjøres, må
man kjenne det såkalte Doppler’ske prin-
sipp. Innholdet av dette er i korthet føl-
gende: Som alle turde vite består lyset
av såkalte elektromagnetiske bølger eller
svingninger som uibreder sig i alle retnin-
ger fra lyskilden. Til en bestemt sving-
ningsprosess eller elektromagnetisk bølge
Ppy svarer lys av en bestemt farve. Lyssving-
| ningene forplanter sig med en konstant
hastighet c — 500000 km. pr. sekund, og
karakteriseres for øvrig ved et bestemt
-—— svingningstall, nemlig det tall som angir
V hvor mange svingninger der foregår pr. se-
kund. Til en bestemt linje i spektret fra en
lyskilde, for eksempel en ekstragalaktisk
di tåke, svarer en elektromagnetisk svingning
med et bestemt svingetall. Fiolett lys viser
sig å være karakterisert ved høiere svinge-
tall enn rødt lys. La oss nu tenke oss en
-— lyskilde ÅL som utsender lys av et bestemt
Jå — svingetall, 9: av en bestemt farve. Detie
EG lys observeres av en iakttager J. som vi
antar er i besittelse av apparater til å måle
lysets svingetall; hvorledes disse instrumen-
ter er innrettet kan vi imidlertid ikke gå
nøiere inn på her, men det er imidlertid
- heller ikke nødvendig for forståelsen av
det Doppler’ske prinsipp. Anta nu at L be-
veger sig mot J. Iakttageren J vil da naiur-
ligvis opfange flere svingninger pr. sekund
enn om lyskilden stod stille; men efter det
som blev sagt ovenfor om svingetallene for
fiolett og rødt lys, vil J synes at lyset nu
er mer fiolett enn lyset fra den hvilende
lyskilde. Hvis omvendt L beveger sig bort
fra J vil det for J se ut som om lyset er
rødere enn om lyskilden stod stille. Ved
sine instrumenter kan J i begge tilfeller
måle forandringen i svingetallet. Det er nu
uten videre klart at det er bare lyskil-
- dens hastighet i synsretningen LJ som er
av betydning, den såkalte radialhastighet.
Doppler’ske prinsipp er ensbetydende med
Fig. 3. Dopplerprinsippet.
Man kan nu teoretisk finne en enkel sam-
menheng mellem lyskildens radialhastighet
og forandringen i svingetallet, og altså om-
vendt fra den observerte forandring i svin-
getallet slutte sig tilbake til radialhastig- å
heten. Dette er i all korthet innholdet av
det Doppler’ske prinsipp, først fremsatt i
1842 av den østerrikske fysiker Doppler.
La oss nu vende tilbake til astronomien
og betrakte fotografiene i fig. 4. Det øver-
ste spektrum er et utsnitt av solspektret,
her medtatt for sammenligningens skyld.
Da jordbaner er nesten cirkelformet, blir
solens radialhastighet liten og linjene i dens E
spektrum følgelig meget lite for
Anderledes derimot i de 4 andre spektra
som skyldes ekstragalaktiske tåker. De to
linjer lengst til venstre i spektrene er blitt
identifisert som linjer fra kalsium, og man
ser nu tydelig hvordan linjene ark
mot høire eftersom man går ovenfra og. av
nedover i rekken av spektra. Linjene for-
skyves altså mot rødt, hvilket efter det
at de ekstragalaktiske tåker beveger sig
bort fra oss. Vi får altså inntrykk av at
verdensrummet utvider sig. ekspanderer.
| Hastighet: | Avstand:
1. tåke i fig. 5. 3000 miles pr. sek. 25.000000 lysår
9 ES 4 200 det 45 000 000
3. An 7 500 ape 72 000 000
4 en 12000 san 105 000 000
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
