Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det ekspanderende univers, av Gunnar Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
å
Å
SUN
Kl
NGT 4934
VELOCITY 4200 MILES PEM SECOND
|
| Y |
1 ES HE
| NESULA IN URSA MAJOR CLUSTER
VELOCITY 7300 MILES PER SECOND
v
ME NEBULA IN LEO CLUSTER
VELOCITVL12000 MILES PER SFOOND (GN
Fig. 4. Spektra av ekstragalaktiske tåker.
Øverst utsnitt av solens spektrum; neden-
for utsnilt av spektra av tåke 1, 2,5 og 4
(se tabellen).
Av forskyvningens størrelse kan man som
ovenfor nevnt regne ut tåkenes radialhastig-
heter. Deres avstander har man også kun-
net bestemme med noenlunde nøiaktighet
efter metoder som vi imidlertid ikke kan
gå inn på her. Resultatet av disse bereg-
ninger er sammenstillet i tabellen på fore-
gående side.
Den første tåke ligger i stjernebilledet
Fiskene, den annen i stjernebilledet Coma
Berenices, den tredje i Den store bjørn og
TIDENS TEKNIKK
den fjerde i Løven. Særlig for den sist-
nevnte tåke er hastighet og avstand kolos-
sale. I alt er omkring 40 tåker blitt under-
søkt på Mount Wilson, hovedsakelig av
dr. Hubble og dr. Humason. Nesten alle
hittil observerte tåker beveger sig bort fra
oss. En undtagelse danner imidlertid
Andromedatåken og en annen og mindre
tåke, som er en slags ledsager til den først-
nevnte. Dr. Hubble har i 1929 opdaget en
ytterst merkelig og viktig sammenheng
mellem radialhastighet og avstand. Disse
størrelser viser sig nemlig å være propor-
sjonale, slik at hastigheten vokser med 106
miles pr. sekund for en tilvekst i avstan-
den på 1 million lysår. Denne regel gjel-
der om ikke med absolutt, så dog med for-
bausende stor nøiaktighet, ja i virkeligheten
er overensstemmelsen så god at det vil væ-
re mulig ved hjelp av den av dr. Hubble
opdagede lovmessighet å bestemme en ek-
stragalaktisk tåkes avstand på grunnlag av
et eneste fotografi av dens spektrum, og
det med en nøiaktighet på omkring 6 pro-
sent. Dette er atter et slående bevis på de
moderne astrofysikeres presisjonsteknikk!
Det vil på denne måte bli mulig å be-
stemme fordelingen av de ekstragalaktiske
tåker i verdensrummet. men med de appa-
rater man for øieblikket disponerer over
på Mount Wilson er grensen for avstands-
bestemmelsene foreløbig omkring 150 000 000
lysår. Ved tekniske forbedringer vil den
utvilsomt mangedobles i den nærmeste
fremtid.
Men hvad betyr nu disse fantastiske ha-
stigheter. og hvilke krefter kan tenkes å ha
frembragt dem? Dette er fremdeles et av
de store problemer i moderne astrofysikk.
hvis definitive løsning ennu ikke er gitt.
Man har hittil for en stor del måttet nøie
sig med å fastslå kjennsgjerninger, det vil
si å samle et så stort erfaringsmateriale som
mulig. En rekke hypoteser er imidlertid
fremsatt til forklaring av de ekstragalakti-
ske tåkers bevegelse, og den som for øieblik-
ket synes å ha mest for sig, støtter sig på
Einsteins berømte almindelige relativitets-
teori. Vi kan ikke i denne artikkel gå inn på
denne teoris innhold: vi må innskrenke oss
til å nevne at det for endel år tilbake lyk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
