Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om tyngdekraften, av S. Stensholt - Tyngdekraften rundt oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK 7
Foruten de nevnte variasjoner av tyng-
dekraften gis der også andre av mere lokal
art, som skyldes massefordelingen i jord-
skorpen. Det viser sig således at jordskor-
pen er gjennemsnittlig tettest over de store
hav, og lettest under fjellkjeder. Slike for-
andringer kan bare påvises ved presisjons-
målinger, og til det bruk har ungareren
IFøtvøs konstruert et apparat som yder det
næsten utenkelige med hensyn til nøiak-
tighet. Det er en såkalt torsjonsvekt. I
prinsippet (se figuren) består den av en
MD
A
B
€
stang (A) ophengt i likevekt, med et lodd
i hver ende (B og C). Loddet C henger
imidlertid i en snor slik at der blir en
viss vertikal avstand mellem B og OE
er da utsatt for en annen og større til-
trekning enn B. Imidlertid tenker vi oss
vekten innstillet på likevekt og så flyttet
til et annet sted. Hvis massefordelingen
i jordskorpen her er en annen, vil tyngde-
kraften variere med avstanden på en litt
annen måte, gradienten vil være forskjel-
lig. Følgelig vil vekten ikke lenger ha.
samme likevektsstilling, idet kreftene på
B og C vil være forskjellige fra dem på
det første sted.
Torsjonsvekten har vært anvendt til
leting efter malmleier og jordolje. Metall-
ertser vil i almindelighet være tyngre enn
stenartene, mens jordolje jo er lettere enn
vann. Litt større forekomster av slike stof-
fer i jordskorpen vil da bevirke lokale
anomalier i tyngdens variasjon, og Føtvøs-
vekten vil kunne påvise disse.
Hvordan Einsteins relativitetsteori har
påvirket og delvis forandret vår opfattelse
av gravitasjonen, skal ikke omhandles her.
Det kan bare til slutt nevnes at denne
teori forlanger at lyset skal krummes i
sterke tyngdefelter. Når lyset fra en stjerne
passerer tett forbi solen, vil solens store
masse bevirke at lyset bøies litt mot solen.
og vi ser stjernen på et litt feil sted. Til
daglig ser vi jo ingen stjerner ved solen;
men ved totale solformørkelser er der ut-
ført slike nøiaktige målinger som har be-
kreftet Einsteins forutsigelser.
Tyngdekraften rundt oss.
i har vel alle som barn mere enn en
V gang grublet over dette at jorden var
rund, og at det på den motsatte side av
denne kulen skulde finnes mennesker som
oss eller i all fall nogenlunde som oss, og
at disse stakkarene virkelig stod og gikk
med hodet ned i forhold til oss. Av er-
faring visste vi at det ikke var så langt
øieblikket, vi selv var i stand til å stå på
hodet, og så skulde disse arme skapnin-
gene der nedenunder være nødt til å gjø-
re det dag ut og dag inn, år efter år. Vi
var langt fra tilfredsstillet med den gjeng-
se forklaring at det var tyngdekraften som
menneskene hadde å takke for at de i det
hele tatt holdt sig på jorden, og at de be-
fant sig vel, bare bena pekte i tyngde-
kraftens retning, d. v. s. inn mot jordens
centrum. Hvad denne tyngdekraften var
for noget eller hvor den kom fra, fikk vi
ikke nogen greie på. Og det har vi ikke
fått som voksne heller. Videnskapen kjen-
ner dens virkninger, har opstillet lover
for dens virkemåte, men vet ikke hvad
den er. Man har måttet innskrenke sig
til det helt negative å si, at tyngdekraften,
tiltrekningskraften mellem to masser,
skyldes en egenskap ved materien selv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
