Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om tyngdekraften, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 ; TIDENS TEKNIKK
uavhengig av dettes natur. Likeledes er
- kraften uavhengig av de to massers fysi-
kalske tilstand, d. v. s. om de er faste,
flytende eller gassformige, uavhengig av
høi eller lav temperatur o. s. v. Men kraf-
ten er ialfall ikke hittil bragt i forbindelse
ved noen andre slags krefter, f. eks. elek-
triske og magnetiske.
Jordkloden representerer nu en meget
stor masse. Den tiltrekker alle andre le-
gemer på sin overflate og i verdensrummet
utenfor. Tenker vi oss en tunnel tvers
igjennem jorden, og vi slipper et legeme
ned i denne, vil tiltrekningen øke inntil
en viss dybde, for så atter å avta mot null
i jordens centrum. Her vil der være like
meget masse til alle sider, så legemet vil
her bli i ro. Opover i atmosfæren og ut-
over i verdesrummet avtar kraften som
kvadratet av avstanden til jordens cent-
rum. Vi kan regne som om jordens hele
masse var samlet i centrum.
Tyngdeloven forklarer nu hvorfor må-
nen beveger sig om jorden (og planetene
om solen). I sin bane er nemlig månen
påvirket av to krefter, tiltrekningen fra
jorden og centrifugalkraften på grunn av
sin hastighet i den krumme bane. Disse
to krefter holder hverandre i likevekt.
Tyngdeloven gjelder overalt gjennem hele
universet. Det er en av de mest almen-
gyldige og mest fundamentale naturlover
vi kjenner.
La oss nu se mere på tyngdekraften i
det område hvor vi lever og arbeider, nem-
lig langs overflaten av jorden og i atmos-
færens laveste del. Som før sagt avtar
tyngdekraften opover. Når man fra en dal
klyver til fjells, «føler man sig lettere»,
sies det. Nu kan det være et spørsmål cm
vi virkelig kan merke den ytterst lille for-
andring i tiltrekningen som en høidefor-
skjell på noen hundre meter gir. Måle for-
andringen er en lett sak, men vårt muskel-
system er neppe et så fintfølende apparat
at vi merker den. Følelsen av å bli lettere
skyldes mere den lettere og friskere luft
i høiden.
Tyngdekraften kunde vi tenkt oss målt
på følgende enkle måte: Vi henger en kule
i en fjærvekt. Fjæren vil strammes og
instrumentet vise en bestemt vekt. Kraften
som strammer fjæren er jordens tiltrekning
på den ophengte kule. Fjæren er elastisk
og forlenges inntil den elastiske kraft hol-
der likevekt med jordens tiltrekning på ku-
len. Fjærens elastisitet er noe som intet
har med tyngden å gjøre, det skal samme
kraft til å trekke ut en fjær til en viss
lengde, hvor fjæren enn befinner sig. Går
vi med vår fjærvekt op på et høit fjell
og henger den samme kule på vekten, vil
det vise sig at kulen veier mindre, fjæren
strammes mindre. (Forutsatt selvfølgelig
at vår vekt er fin nok.) Tiltrekningskraf-
ten mot jorden er altså avtatt.
Men vi har langt finere metoder til å *
måle tyngdekraften. Det almindeligste er
å bruke et pendel. I prinsippet er dette en
kule som henger i en snor og kan utføre
svingninger. Tiden som går med til en
svingning fra en ytterstilling til den annen,
kalles svingetiden, T. Pendelets lengde, L,
kan vi måle. Tyngdekraftens akcellerasjon
betegner vi med g, og som vi så, er denne
et mål for selve tyngdekraften. Nu er sam-
menhengen mellem de nevnte størrelser gitt
ved følgende formel: E
T =3,1416 ] /L
;
Hvis vi da måler L og T, kan vi beregne
g. Med særskilt konstruerte pendler kan
dette utføres meget nøiaktig. Et pendel med
svingetid 1 sekund, kalles et sekundpendel
og et slikt anvendes i pendelur. Dets lengde
er omtrent 100 cm.; men må selvfølgelig
varieres med tyngdekraften. Lengden må
således gjøres mindre på et høit fjell, når
tyngdekraften og dermed g blir mindre.
Jorden er som vi vet en roterende, flat-
trykt kule. Ved polene er vi nærmest cent-
rum. Her er altså tyngdekraften størst.
Det også av en annen grunn. Alle lege-
mer på jordoverflaten vil være utsatt for
en centrifugalkraft på grunn av rotasjonen.
Denne er rettet utover fra jorden, og vil
være størst ved ekvator, hvor den lineære
hastighet er størst og lik null på selve po-
lene. Centrifugalkraften motvirker altså
tyngdekraften. Et pendelur må som vi ser
stå på samme sted på jorden og i samme
høide over havet, hvis det skal gå riktig.
Forandrer vi opholdssted, må pendelets
lengde korrigeres.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
