Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Radio - Kortbølgesenderen som på egen hånd rapporterer høide og temperatur i stratosfæren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
+00
TIDENS TEKNIKK EN
RADIO Ge
Kortbølgesenderen som på egen hånd rapporterer e
høide og temperatur i stratosfæren.
et er ikke lenge mellem hver gang vi
| hører at radioteknikken har løst nye
og store opgaver. Det vi her skal fortelle
litt om, er like eventyrlig som en av Jules
Vernes mest fantastiske historier. Vi ten-
ker på den lille, automatisk arbeidende
kortbølgesender — den er ikke stort større
enn en cigarkasse og veier bare noen få
hundre gram — som er bygget for målin-
ger av temperaturen i atmosfæren. Festet
til en ballong lar man den på egen hånd
stige høit op i stratosfæren, og uavbrudt
under hele flukten ’sender så dette lilleput-
apparatet trådløse rapporter om i hvilken
høide det til enhver tid befinner sig og
hvad den nøiaktige temperatur i denne
høide er.
Observatoriet i Lindenberg (Tyskland)
har i høst sendt op et større antall av disse
radiosendere, og det arbeide disse kan ut-
føre, er virkelig forbausende. Temperatur-
målingene blir bestemt med en nøiaktighet
av en hundredels grad, påståes det. Det
ioregår på den måte, at et meget følsomt
og nøiaktig metalltermometer ved en sind-
rig oversetning styrer en liten kondensator
som så igjen innvirker på lilleputsenderens
sendefrekvens. Hvis man nu i et spesielt
for dette øiemed bygget mottagerapparat
lytter til disse sendinger, må man efter
hvert som lilleputsenderen stiger op, hvor-
ved altså sendefrekvensen skifter med de
skiftende temperaturer, forandre apparatet,
. Slik at innstillingen svarer til sendefrekven-
sen. Først når mottagerapparatet er rik-
tig innstillet, kan man opfatte de trådløse
signaler fra senderen. Mottagerapparatet
må som man vil forstå, ha meget stor
selektivitet, hvis man på grunnlag av sende-
frekvensen skal kunne regne ut tempera-
turen med en så fin nøiaktighet som en
hundredels grad Celsius. Det innbyrdes
torhold mellem sendefrekvensen og tempe-
raturen er naturligvis kjent på forhånd. Æ-
På fig. 3 ser man vedkommende obser-
vatør sitte i mottagerrummet på observa-
toriet i Lindenberg og lytte til sendingene.
Med venstre hånd regulerer han frekven-
sen, og hver gang han opfatter signalene
tilstrekkelig tydelig, noterer han blandt
annet ned den frekvens som regulerings-
skiven på mottageraparatet viser.
Høiden måles ved et barometer. Ved
hjelp av en kontakttråd me
med avvekslende ledende
og ikke ledende deler,
blir anodestrømmen auto-
matisk sluttet og brutt.
Barometerstanden og
dermed høiden får man
formentlig på denne må-
ten opgitt som en slags
morsesignaler.
Som bærer for sende-
ren brukes en gummibal-
long fylt med vannstoff.
Når den forlater jord-
overflaten, har den et
innhold av rundt 5 ku-
bikkmeter (m.*), hvad ro
svarer til en diameter på
ca. 2m. Efter hvert som
ballongen stiger op gjen-
nem troposfæren (som
luftlaget op til 12000 m.
kalles) og videre op til
stratosfæren (som er nav-
net på åatmosfærelaget
fra 12000 til 50000 m.), å
økes volumet som følge Fig. 1. Ballon- .
av det avtagende luft- gen med kort-
trykk. I 20000 m. høide bølgesenderen.
har ballongen et innhold Under selve bal
longen er fall-
av 90 m.*. Dette er om- ar å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
