Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig - Kjøkkenets teknikk, va Halfdan Steen-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
YGG
og
D Bora
Kjøkkenets teknikk.
Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen.
Motto: «Den fullstendige fornuftsman-
sel på kjøkenområdet har sinket menne-
skehetens utvikling mest av alt.»
Nietzsche.
D’ opfatning som filosofen uttrykker i
mottoet kan være gjenstand for disku-
sjon, men vi må alle innrømme at den inne-
holder korn av sannhet som det kan være
av interesse å analysere for å stille den
diagnose som er påkrevet for å rette på
enhver skrøpelighet.
Konkurransen i næringslivet har frem-
ivunget en intens kappestrid for å frem-
bringe de mest effektive tekniske midler
til å produsere de best mulige varer på den
billigst mulige måte. Det skapes uophørlig
nye og bedre maskiner, metoder og pro-
dukter, ja helt nye behov. Fabrikasjonen
av selv de enkleste ting, deres salg og for-
deling, har antatt rent videnskapelig-tek-
niske former. Hver enkelt prosess under-
kastes inngående granskning for å elimi-
nere spill av materialer, kraft og tid. In-
tensivdrift, massefabrikasjon og standardi-
sering — med et ord rasjonalisering — er
tidens krav. Rasjonaliseringens opgave er
å finne den korteste og letteste vei mel-
lem utvinning av råproduktet og den fer-
dige vares levering til konsumentene. De
nødvendige hjelpemidler herfor må skaf-
fes, om man ikke skal gå under i konkur-
ransen.
Mens næringslivet er tilgodesett på den-
ne måte, ligger «husholdningsteknikken»
ennu langt tilbake i effektivitet. En av
de vesentlige grunner til dette, er sikkert
den at der ikke finner sted kommersiell
konkurranse mellem de enkelte private
husholdninger.
I de senere år er imidlertid forståelsen
av hjemmets betydning som arbeidsfelt.
stadig blitt klarere. Vi forstår at det ikke
lønner sig å la halvparten av landets ar-
beidende befolkning, kvinnene, slite i den
gamle, tunge tredemølle, mens den annen
halvpart tilgodesees med alle de fordeler
som videnskap og teknikk stiller til rådig-
het. Man kan mene hvad man vil om ra-
sjonaliseringen på andre felter, men alle
må være enig i at den er på sin plass i
husholdningen.
Det er ikke så lenge siden at der blev
tatt lite eller intet hensyn til husarbeidet
ved planleggingen og utstyret av boligen
og til den tilbørlige utdannelse og trening
for husmorgjerningen, begge deler nødven-
dig for en rasjonell husførsel. Det er
imidlertid gledelige tegn på en endring i
disse forhold. Arkitektene ser det nu som
sin hovedopgave å bygge praktiske hjem.
De tar avstand fra gamle fordommer og
tradisjonsbunne former som ikke stemmer
overens med det daglige livs krav. Det
gjelder å nyttiggjøre hver krone som leg-
ges i bygget for å gjøre det mest mulig
praktisk og trivelig.
Ingeniøren på sin side har funnet et
stort virkefelt på området. Han stiller sta-
dig nye og bedre materialer, verktøi og
apparater til rådighet og disse står fullt
på høide med dem som benyttes i indu-
strien. Husstell-undervisningen begynner å
vinne sin berettigede plass som ledd i kvin-
nenes utdannelse til deres krevende og om-
fattende opgaver.
Kjøkkenet, hjemmets viktigste arbeids-
rum, er landets største «verksted», både
hvad produksjon og antall «funksjonærer»
angår. Her foredles hvert år materialer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
