Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når glødelampen kan brukes som cigartender. Litt om ellipsoider
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Når glødelampen kan brukes som
TIDENS TEKNIKK 27
cigartender.
Litt om ellipsoider.
n tysk videnskapsmann, dr. v. Dall-
E witz-Wegner har utført en del eien-
dommelige og interessante eksperimenter
med ellipsoider, eksperimenter som det sik-
kert vil interessere Tidens Teknikks lesere
å høre litt nærmere om. Men før vi går
over til å omtale disse, er det nødvendig
i korthet å forklare hvad en ellipsoide er.
Ellipsoiden er den av de såkalte kegle-
snittsflater, i hvilken alle plane snitt er
ellipser. En ellipsoide står altså i samme
forhold til en ellipse som en kule til cirke-
len. Legger man et plant snitt gjennem en -
kule, blir kuleflatens skjæringskurve med
planet en cirkel. Eller kanskje det lettere
forståes forklart på en annen måte: Slår
man en cirkel og trekker diameteren, så vil
cirkellinjen ved en omdreining rundt dia-
meteren (aksen) ha beskrevet en kuleflate.
På samme måte kan man tenke sig en ellip-
soide dannet ved en gangs omdreining av
den på fig. 1 avbildede ellipse om aksen AB.
(Et snitt loddrett på aksen AB vil da rik-
tig nok danne en cirkel, men legemet. er
like fullt en elipsoide.)
Det som karakteriserer ellipsen er at
avstanden fra et hvilket som helst punkt
på ellipselinjen og inn til to faste punkter.
de såkalte brennpunkter (F og F, på fig
1) har en konstant sum. FP + FRP
FP, +F, P,. Den ellipsoide som kan ten-
kes fremkommet ved en omdreining av el-
lipsen i fig. 1 om aksen AB, vil også ha
de samme to brennpunkter F og F.. Det
0
TT fe
er disse brennpunkter som i nærværende
tilfelle interesserer oss.
Alle som i guttedagene har hatt et brenn-
glass, vet hvad et brennpunkt er. Når vi
lot solstrålene falle gjennem brennglasset
(en samlelinse), fikk vi strålene samlet i
et punkt — brennpunktet — til et lite sol-
billede, og dette solbillede frembragte en
så voldsom opvarmning, at vi kunde få
antendt forskjellige brennbare saker. Det
samme kan opnåes med et hulspeil: ved
å rette det mot solen, kastes solstrålene til-
bake og samles i hulspeilets brennpunkt og
danner i dette punkt et lite solbillede av
betydelig heteverdi.
La oss så se på v. Dallwitz-Wegners
eksperimenter. Til sin bordlampe fikk han
laget en skjerm av innvendig blankpolert
blikk. Skjermen hadde form av en halv
ellipsoide med brennpunktet så nogenlunde
på det sted hvor glødetråden for pæren
(glødelampen) befinner sig. Dallwitz-Weg-
ner lot lage nok en, innvendig blankpolert,
blikkskjerm, som var av nøiaktig samme
ellipsoideform som den første, og som kun-
de settes sammen med denne til en full-
stendig ellipsoide. På fig. 2 er F den egent-
lige lampeskjermen, og den prikkede E,
den annen halvskjerm, Strålene som glø-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
