Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når glødelampen kan brukes som cigartender. Litt om ellipsoider
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
Ke
28 TIDENS TEKNIKK
delampen L utsender vil reflekteres tilba-
ke av skjermenes blanke innervegger på
en slik måte at de atter forenes til et lam-
pebillede i det annet, det sekundære brenn-
punkt F,. Titter man inn gjennem hullet
for enden av halvskjermen E,, ser man en
glødelampe brenne i B også, en imaginær
glødelampe altså. Stikker man fingeren
inn gjennem hullet, vil man merke at det er
svært varmt i nærheten av F,. I virkelig-
heten blir omtrent 75 % av glødetrådens
varme atter virksom i F,, bare ca. 25 % av
strålevarmen fra glødetråden går «tapt» ved
opvarmning av ellipsoidens vegger. Stikker
man inn en cigareitt eller som vist på fig. 2
en eigar, så kan man få den tendt å F..
Ved å tende cigaren eller cigaretten på den-
ne måte, får man ikke — som Dallwitz-
Wegner sier — tobakkens aroma ødelagt.
Dallwitz-Wegner forteller at han 1 sitt
laboratorum har benyttet sig av en gløde-
lampe utstyrt på denne måten til opvarm-
ning istedenfor en bunsenbrenner. Lager
man et lite hull i halvellipsoiden E, og
stikker ned et reagensglass f. eks., kan man
få en væske i reagensglasset til å koke.
Innholdet i glasset blir klart oplyst, så ty-
delig at man kan følge den reaksjon som
måtte finne sted i reagensglasset. Man skal
forresten ha benyttet sig av dette fenomen
ved forskjellig slags smeltning, hvor det er
av betydning å ha en helt neutral flamme
som ikke kan innvirke på smeltegodset på
nogen annen måte enn ved varmevirknin-
gen. Da må man naturligvis ha en meget
større ellipsoide og en betydelig sterkere
varmekilde enn man kan opnå ved Dall-
- witz-Wegners bordlampe.
Dallwitz-Wegner forteller om et annet
ennu interessantere eksperiment med en
slik ellipsoide. Han anvender da en ve-
sentlig større ellipsoide, nemlig med lang-
aksen AB 50 cm. og kortaksen CD 50 cm.
I det ene brennpunkt anbringer han to
små metallkuler som er forbundet med en
elektrisk strømkilde. Ved å velge den inn-
byrdes avstand mellem kulene passende
stor, kan man få en elektrisk gnist til å
slå over fra den ene kulen til den annen.
Denne elektriske gnist er i parentes bemer-
ket svingninger av meget høi frekvens.
Hver gang en gnist slår over, ser man 1
ellipsoidens annet brennpunkt likeledes de
to (imaginære) metallkuler og en gnist som
slår over mellem disse. Det er selvfølgelig
ingen «naturlig» elektrisk gnist, men en
ytterst gåtefull refleksvirkning. Og hvad
som er ennu mere gåtefullt, denne «gnist
er også varm». Den er så kraftig at den
slår gjennem papir og tynne pappskiver.
I klinikken Charitee i Berlin har disse
merkverdige =ellipsoidfenomener funnet
praktisk anvendelse ved strålebehandling
av syke. De rum hvori strålebehandlingen
foregår, har man gitt form av en ellip-
soide. I det ene brennpunkt er strålekilden
anbragt, det kan være en høifjellssol, en
kvartslampe eller for den saks skyld gjerne
et røntgenrør. Hvis så den syke plåsseres
i det annet brennpunkt, vil han bli utsatt
for refleksstrålene. På denne måten får
man større konsentrasjon av strålene, be-
handlingen kan lettere avgrenses til et
mindre område og blir intensere enn ellers.
Dallwitz-Wegner ender sin korte artik-
kel med følgende meget interessante tanke-
eksperiment. Sett at man lot bygge en me-
get stor ellipsoide, og at man i det ene
brennpunkt anbragte et levende vesen, I.
eks. en plante eller ennu bedre et menneske.
I det annet brennpunkt vilde man da få
samlet alle de stråler dette menneske ut-
sendte, man vilde altså opnå en strålekon-
sentrasjon frigjort fra alt materielt. Hvis
et menneskes tanker f. eks. er en bølge-
bevegelse som kan optas i et annet men-
neskes hjerne, hvis altså tankeoverføring
er et faktum, måtte man kunde opnå den
ideelle tankeoverføring fra et menneske til
et annet ved at de to plaserte sig i hvert
sitt brennpunkt. Da kunde man med en
viss ret snakke om menneskesjelen frigjort
fra alt materielt eller alt jordisk om man
vil. Sett at man kunde konstruere et ap-
parat, f. eks. efter et noe beslektet prinsipp
som det den fotoelektriske cellen grunner
sig på, og dette apparat var slik at det
optok og på en eller annen måte utførte
noe i overensstemmelse med dette menne-
skes tanke, d. v. s. befaling.
i at slike eksperimenter vilde gi oss uanede
muligheter til å forstå meget som idag
forekommer oss dunkelt og uforklarlig.
Vi er enig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
