Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? Dens teknikk, vesen og nuværende industrielle betydning, av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TØKNTRER
ør nd 05] EN SAND AE EE AG I ENE DI EE ERE Re Fn
gler RV NETT
OT
ti
ralet i flere slike celler i serie, og får der-
ved høit ertsutbytte.
— Fra begynnelsen og kelig lenge ut-
over brukte man for flotasjon i almindelig-
het to oljetyper samtidig, nemlig en vann-
opløselig olje som skumdannende middel,
og en uopløselig olje som bindemiddel for .
partiklene.
Først i 1921 begynte den siste store
opspurt i kappløpet om bedret flotasjon,
da Perkins opdaget at de uopløselige ol-
jer lot sig erstatte av en viss type organ-
iske forbindelser som kaltes Xanfhater.
Ved å bruke disse stoffer opnådde man
en vesentlig forbedring i utbyttet, og
disse stoffers struktur gjorde at man litt
efter litt fikk øinene op for grunnen til
at ertser kunde konsentreres ved flotasjon.
Derved gikk flotasjonen mere og mere over
til å bli en kontrollerbar fysikalsk-kjemisk
prosess, i motsetning til tidligere, da alle
forbedringer nærmest skyldtes tilfeldig-
heter.
I 1922 opdaget endelig Sheridan & Gris-
wold hvad man nu kaller den «differenti-
elle flotasjon», det vil si: hvordan det er
mulig ut fra en kompleks malm å kon-
sentrere de forskjellige metallertser sepa-
rat. De fant nemlig at hvis de satte små
mengder av cyanider (f. eks. cyankalium)
til flotasjonscellen, da vilde hverken zink
eller jern flotere, mens derimot bly floterte
like godt. Ved så efterpå å tilsette gan-
ske små mengder av kobbersulfat til mas-
sen som blir igjen efterat blyet er fjernet
ved den første flotasjon, vil dette bevirke
at zinken nu floterer.
Dette prinsipp har vært av den aller
største betydning for den moderne metall-
industri, idet råmaterialene selvsagt er de-
sto mer verdifulle jo mindre fremmede
metaller de inneholder.
Flotasjonens industrielle betydning.
Før vi går over til å beskrive prinsip-
pet for de reaksjoner som gjør flotasjon
mulig, kan det være av interesse å se litt
på de mengder som nu behandles ved”
flotasjon rundt om i verden, og ved tall-
messige sammenligninger påvise de forbe-
vem)
ER ; Vig. 5. Minerals Sepa-
| rations ,standardma-
LP skin" skjematik antydet.
N
JER SNE
Sv rn gl
A Yp= =
BI–- cC
( D
dringer som flotasjonen har gjennemgått i
de senere år.
Før 1910 var det som sagt bare rent
eksperimentelt at det blev drevet flotasjon
av mineraler. Det store opsving kom efter
verdenskrigen, og spesielt efter 1920.
I 1926 blev der i de Forenede Stater i
alt brutt ut av fjellet 66,1 mill. tonn mine-
raler. Av denne mengde blev de 50,9 mill.
ionn sendt til flotasjon, og disse 50,9 mill.
tonn gav 5,55 mill. konsentrert malm. For
produksjon av den samme metallmengde
kunde man altså efter flotasjon nøie sig
med å behandle 7 % av den mengde rå-
stoff som var nødvendig tidligere. Og fordi
malmen blir rikere, blir produksjonstapet
forholdsvis mindre.
Disse tall viser flotasjonens veldige øko-
nomiske betydning.
Eftersom man lærte å kjenne de for-
skjellige faktorer som har betydning for
en god flotasjon, blev de produkter man
fikk ved konsentrasjonen renere og renere.
Bat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
