Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? Dens teknikk, vesen og nuværende industrielle betydning, av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Følgende tabeller som stammer fra endel
metallverker i de Forente Stater viser
dette tydelig.
Komplekse bly-zink malmer blev flo-
tert ved den «differentielle flotasjon», så-
ledes at først blyet blev flotert og siden
zinken. I årene efter 1920 viste de pro-
dukter man fikk på denne måte følgende
analyser:
År. Tonn % Bly i
blykonsentrat konsentrat
1921 97 000 41,9
1925 151 000 - 42,1
1925 291 000 45,5
1927 410 000 48,8
Å Forurensning av
Ar Tonn Zink- —% Zink i bly i
konsentrat konsentrat zinkkonsentrat
1921 35 000 39,8 11,6
1925 154 000 49,4 6,6
1925 230 000 51,4 4,4
1927 453 000 Död 2,5
Som det fremgår av denne tabell blir
mengden konsentat mangedobbelt på få
år, samtidig med at renheten stiger jevnt
og sikkert. Hadde zinkkonsentratet vært
helt fri for forurensninger, vilde zinkinn-
holdet vært ca. 65 %, så de opnådde resul-
tater må betegnes som fine.
De mindre mengder man kan nøie sig
med nu for å opnå den samme produk-
sjon av metall har bevirket store besparel-
ser ved de metallurgiske verker. Således
brukte man tidligere i en amerikansk be-
drift «Salt Lake Valley» ca. 750 000 dollars
pr. år bare i tilsetninger til blysmelteov-
nene for å danne slagg. Dette er nu redu-
sert til 350000 dollars. Slaggmengden var
før ca. 76 000 tonn pr. år, som måtte trans-
porteres bort. Dette er nu redusert til det
halve.
- På grunn av den høiere konsentrasjons-
grad i de floterte malmer er antall av
TIDENS TEKNIKK 3
blysmelteovner i de Forenede Stater re-
dusert fra 79 (i 1916) til 48 (1 1925). Deres
samlede årlige malmkapasitet er sunket fra
5,3 mill. tonn til 3,5 mill. tonn, men metall-
produksjonen i de samme ovner er allike-
vel øket med 40 %. En kubikkmeter ovns-
volum er altså:
0,4 39
— X mu == 5,8 ganger så effektiv nu i
1 5,3
forhold til hvad den tidligere var.
En ovn som var bygget for en produk-
sjon av f. eks. 5 tonn i 1916, kunde 1 1925
produsere næsten 20 tonn, og dette takket
’være flotasjonen.
De veldige summer som i de senere år
er innspart på transport og behandling av
malmer og all den kapital som er spart
ved at man slipper å bygge unødig store
ovner for en gitt produksjon, skyldes altså
bare den merkelige omstendighet at visse
partikler opfører sig anderledes enn andre
når de kommer i en flotasjonscelle.
Men hvad er så grunnen til at en par-
tikkel floterer?
Hvorfor er det nettop den partiklen
som fester sig til oljeskummet og ikke en
annen? Hvorfor nettop den som er verdi-
full for oss og ikke alle de andre, som vi
ingen interesse har av?
Det vil vi se litt på i næste nummer,
ög for å få en klarere forståelse av flota-
sjonen, vil vi bruke en sammenligning som
dekker fenomenet overraskende godt, og
som alle er fortrolig med, ialfall av om-
tale, nemlig en ganske almindelig opstig-
ning med ballong.
Denne sammenligning, som gir en slå-
ende og lettfattelig forklaring på de fleste
av flotasjonens fenomener, er for kort tid
siden: fremsatt i et foredrag av amerika-
neren G. H. Buchanan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
