Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om vannkraftanlegg, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3
R,
Tverrsnittet av tilførseltunnelen er me-
get større enn rørtversnittet, da friksjonen
langs tunnelveggen er så stor at hastighe-
ten ikke bør komme over 0,5 m/sek.
Tunnelinntaket er gjerne fra et vann.
Hvis det ikke er noe vann som passer, må
vi lage et. Det gjøres ved å stuve op for
elven med en demning. Demningen kalles
i det tekniske sprog for en dam, mens vann-
ansamlingen ovenfor betegnes basseng. Ft
inntaksbasseng krever gjerne at det er noen-
lunde konstant vannhøide. Vannhøiden re-
guleres ved å ha et såkalt overløp i for-
bindelse med dammen, d. v. s. en tilstrek-
kelig stor del av dammen lages sådan at
vannet uten skade kan strømme over dam-
toppen, hvis det p. g. a. flom blir større
tilstrømning til bassenget énn turbinen tren-
ger. Det overstrømmende vann blir da
tapt kraft.
Hvis vi vil ha jevn kraftleveranse året
rundt, må vi ikke regne med større antall
HK enn hvad som svarer til minste vann-
føring.
Her har bare vært tale om tilførsel gjen-
nem tunnel. Vi kan selvfølgelig også føre
vannet frem i åpen renne, eller hvis det
hele ligger gunstig an, sløife begge deler
TIDENS TEKNIKK 47
og føre rørene direkte op til inntaksbas-
senget i vassdraget.
For å utnytte mer av vassdragets energi
i jevn kraftleveranse, kan vi gå til å regu-
lere vanntilførslen ved i flomtiden å samle
op vannet i magasin og slippe det ut i
tørketiden.
Magasinet får vi ved å fingre litt ved
et vann, slik at utløpet skjer under van-
nets overflate. Det kan vi opnå på følgende
vis. Fig. 5 viser disse metoder. På fig. 5a
er det ført op en dam med utløp i dam-
foten. Reguleringshøiden blir da lik dam-
mens høide.
På fig. 5b har vi slått en tunnel som
munner ut under den oprindelige vann-
flate. Reguleringshøiden blir da lik høide-
forskjellen mellem tunnelen og den oprin-
nelige vannflate.
På fig. 5c er begge deler kombinert.
Reguleringshøiden blir da høideforskjellen
mellem damtoppen og tunnelen. I alle til-
feller må tunnelen eller uttaket under
dammen være forsynt med en ventil som
kan åpne eller stenge for vannet efter
behov.
I flomtiden vil det tilstrømmende vann
være større enn forbruket, og magasinet
vil fylles, idet vi gjennem ventilen ikke
slipper ut mere vann enn vi trenger.
Når så tørketiden kommer, er tilstrøm-
ningen til magasinet mindre enn forbruket,
men da har vi vårt magasin fullt og kan
spe på fra dette så vi får nok til den dag-
Ev or
å
på
KE
år ee å
pa OU PE sg
RE Sanpkae Adnan
veda BG of
KL BS É Er Ja
AN BS KN BO Eg
VS Reg ME Er VEN rd
Re
Hå, or fr
Rs
pt
x,
i EG
å
an
EN ES ped »
SPA kl
p,
%å
BD rd KA
Be AES
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
