Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om vannkraftanlegg, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lige drift. Vi må selvfølgelig ha innrettet
OSS, Så Vi ikke risikerer at magasinet går
tomt, før ny flom inntreffer.
Fig. 6 viser et helt anlegg med kraft-
stasjon, rørgate, fordelingsbasseng, tilfør-
selstunnel, tunnelinntak og magasin.
Vi har nu fått en oversikt over de for-
skjellige ting som skal til ved et vann-
kraftanlegg, og sett hvilke funksjoner de
har. Ved planleggelsen av et anlegg an-
vender man da de ting som passer best for
det foreliggende tilfelle. Ved alle anlegg,
selv nokså små, lønner det sig å få planen
bestemt av en fagmann og få gitt direkti-
ver for utførelsen, da en dyktig fagmanns
honorar mange ganger innspares ved pla-
nens hensiktsmessighet.
Vi skal så se litt på den direkte utførelse
og de materialer vi vil anvende. Vi går
da atter nedenfra og opover, idet vi be-
gynner med turbinen og ender ved maga-
sinet.
Turbinen lages av stål eller bronse på
et dertil egnet verksted. Sugerøret, eller
for peltonturbinen avløpsåpningen, består
helt eller for den øverste del av klinkede
eller sveisede plater som omstøpes med
betong.
-Turbintrommen, det spiralrør som om-
slutter lavtrykksturbiner, er som sugerøret,
av sammensatte plater omstøpt med betong.
Ved turbinens gang opstår det rystelser
som krever et meget solid fundament. Vi
støper derfor betongmasser som ved første
ølekast vil se overflødig store ut, men disse
må til som dempere for rystelsene. Ved å
armere betongen, kan vi nok få det til å
holde med mindre masser, men de derved
opståtte rystninger vil bli så store at ma-
skineriets levetid vil bli betraktelig redu-
sert.
Forutsatt et lavtrykksanlegg uten rør-
ledning, må vannet ledes inn i kum med
utløp bare gjennem turbinen. Kummen
støpes da i betong. Betongen kan man ved
riktig blandingsforhold og behandling gjøre
praktisk talt vanntett. Det trenges altså
ikke større dimensjoner enn de som er nød-
vendige for å holde rimelige spenninger i
konstruksjonen p. g. å. vanntrykket.
Betongen armeres med rundtjernsstenger.
såkalt jernbetong. Ved den fremgangsmåte
kan vi komme ut av det med meget mindre
masser enn ved å anvende massive uar-
merte konstruksjoner, hvor betongens
trykkfasthet ikke utnyttes ordentlig. |
kummen må anordnes varegrinder og bjel-
kestengsler for å kunne tørrlegge turbinen
for reparasjon. Kraftstasjonen bygges av
mur eller betong alt efter hvad man har
lettest adgang til. Tre kan av hensyn til
ildsfaren ikke anbefales.
Tilførselsrørene gjøres for alle større
fallhøider av jern. Klinkede, sveisede eller
for store trykk bandagerte eller heltrukne.
Bandagerte rør er klinkede eller svei-
sede rør som er påkrympet bandager, d.
v. s. stålringer opover røret. Rørene festes
til rørgaten ved betongklosser som bærer
de vannfylte rør. Dessuten må røret være
forsynt med ekspansjonsbokser som tillater
det at ekspandere fritt efter temperatur-
variasjonene. Enden av røret mot forde-
lingsbassenget faststøpes i betong.
Fordelingsbassenget støpes i jernbetong
- eller sprenges ut i fjellet. Det siste har den
fordel at vi helt undgår isvanskeligheter
og fare for ras og stensprang, men det
passer ikke overalt.
Dammen for inntak og magasiner gjø-
res på så mange måter at det ikke går an
å gi noen regel som gjelder i alle tilfeller.
Det avhenger av mange ting. Av terreng-
formasjonen, om dammen ligger i trang
kløft eller åpen dal, om den skal være
høi, om det trenges stort eller lite overløp,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
