Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan flyvemaskinen av metall blev til - Forhandlere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
Som konklusjon på sin beretning gir
professor Junkers endel gode råd. Det før-
ste er at man alltid, når man gir sig i kast
med den slags opgaver, i hvert trin i ar-
beidet må være forberedt på overraskelser
og skuffelser. Ikke sjelden viser det sig
at en tidligere forkastet løsning senere kom-
- mer i første rekke; ofte er det bare en ene-
ste liten detalj som løsningen av det hele
står på, er man blitt klar over den, er kan-
skje resten gitt. Arbeidet med utformnin-
gen følger som regel en slags pendelbeve-
gelse, det går frem, så tilbake og så frem
igjen.
: Det er denne pendling i arbeidet som
ofte har lettest for å ta motet fra dem som
arbeider med saken.
Er det flere som har delt arbeidet mel-
lem sig, må alle først og fremst ha det hele
- for øiet. Hver enkelt må av hensyn til den
— felles* opgave kunne følge en optrukken
linje, eller om det kreves slå inn på en ny,
og det selv om han mener at den første
måten gir en bedre løsning av den detalj
— Yedkommende arbeider med. Det viktigste
er at de enkelte detaljer passer inn i det
hele. Hver enkelt medarbeider må altså
kunne tilpasse sig efter de andre og må
- kunne innordne sig den felles opgave. Det
er hvad man forstår ved disiplin, ikke en
-— innpisket disiplin, men en frivillig disiplin.
Man må ha evnen, eller være klok nok til
-— å innse at det er nødvendig å lempe sig, å
underordne sig, og man må helst kunne se
hvilken tilbakevirkning ens eget arbeide har
på de andres.
— Den største vanskelighet ved løsningen
- av en eller annen opgave mener professor
— FORHANDLERE
På foranledning av mottatte forespørs-
ler kan meddeles, at vi gjerne antar for-
handlere av Tidens Teknikk ved større be-
drifter, store administrasjonskontorer og
lignende. Det samme gjelder også for ste-
Junkers altså er å søke hos mennesket selv.
Man må føre en stadig kamp med sig selv,
man må ha tro på sin opgave og må kunne
gå op i sin opgave. Når en opfinner sier:
«Jeg mangler kapital», er dette efter pro-
fessor Junkers mening hyppig bare en und-
skyldning. Ved en nærmere betraktning er
i det alt overveiende antall tilfeller årsak-
ene like meget å søke hos opfinneren selv,
han har ikke mot til å gi sig i kast med
vanskelighetene og alle ubehagelighetene.
og til å ta de savn som følger med.
Det er vel et spørsmål om professor
Junkers ikke her ser litt vel ensidig på
saken. Svært ofte er vel det motsatte til-
felle, at opfinnere er så besatt av sin idé,
at de er helt uimottagelige for sund fornuft.
Som regel er kanskje da grunnen den at
vedkommende har altfor mangelfulle teo-
retiske kunnskaper. Jo mindre man har
lært, desto vanskeligere er det å kjenne
sin egen begrensning.
Professor Junkers forteller til slutt litt
om de vanskeligheter som opstod efter ver-
denskrigens avslutning. Hele produksjonen
skulde plutselig omlegges på fredsforhold.
Men behovet for flyvemaskiner til annet
enn krigsbruk var det så godt som ikke.
Det fantes ikke en eneste flyverute, flyve-
maskinen var ennu ikke blitt noe samferd-
selsmiddel. Det var da Junkerverkene tok
fatt på nytt, denne gang var opgaven å
skape avsetningsmuligheter. Den linje som
man valgte, var at fabrikken på egen hånd
gikk til å oprette flyveruter eller var med
på oprettelsen, f. eks. ved å stille maskiner
til rådighet. Men beretningen herom ligger
utenfor rammen av denne artikkel.
der hvor vi ikke allerede fra før har for-
handler eller hvor det kan være plass
for flere. Ved å skrive til vår ekspedisjon,
Storgt. 31, Oslo, vil vedkommende få op-
gitt provisjonssatser med videre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
