Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Finér, kryssfinér og sperrede plater, av Olaf Lie Rothe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
perreteknikkens anvendelse i snekker-
faget er ikke av ny dato. Den fabrikk-
messige fremstilling av sperrede plater for
snekkeriet — også benevnt møbelplater —
er dog ikke mer enn 25 til 30 år gammel.
Finéringsteknikken, som jo sperringen beror
på, var allerede høit utviklet i høirenessan-
sen — i Nord-Europa omkring 1600 — ut-
vikler sig videre under barokken og feirer
sine største triumfer under rokokkoen i
1700 årene.
Som finér benevner man i snekkerfa-
E get tynne treskiver fra papirtykkelse og
opover til 4 mm. tykkelse. Over denne di-
slett kalt tykkelser.
3 forskjellige måter:
1) Ved skjæring med sag, skive for ski-
ve av stokken i lengderetningen. Slik sag-
skåret finér kan vanskelig gjøres tynnere
enn 1,5 mm. .
Er 2) Ved spaltning — skjæring — med
kniv, skive for skive i tverretning mot fa-
sene. Slik knivskåret finér kan gjøres gan-
ske tynt, ned til papirtvkkelse. Det tyn-
neste som brukes i snekkeriet er 7/,, mm.
tykt og det tykkeste ca. 5 mm. som vesent-
lig anvendes til sperrefinér.
3) Ved skrelling (rundhøvling) av stok-
ken som i omdreiende bevegelse føres mot
en fast kniv av stokkens lengde, op til 1,80
m. lang*). Dette finér som benevnes rund-
høvlet eller skrellet finér, fremstilles for
det meste i tykkelser fra 1 til 4 mm. Stør-
stedelen av dette finner anvendelse i kryss-
finérfabrikasjonen og til fremstilling av
-sperrede plater. En del, særlig av bjerk
og av ca. 1 mm. tykkelse, brukes også i
snekkerfaget som dekkfinér (ytre finér)
som altså blir synlig og overflatebehandlet,
i naturfarve eller beiset i forskjellige far-
ver.
Finér fremstilles på
* Fremstillingen av finér efter skrelle-
metoden er omtalt i en særskilt artikkel
i forrige nr. ay Tidens Teknikk.
TIDEN ST EKNI KK
Finer, kryssfiner og sperrede plater.
Av snekkermester Olaf Lie Rothe.
—— mensjon — op til %” — blir de rett og
Av disse fremstillingsmåter er sagskjæ-
ringen den eldste. Den faller imidlertid
dyr, dels fordi det går forholdsvis lang- —
somt, og dels fordi en del av det kostbare —
materiale går tapt ved sagsnitett. Den an-
vendes derfor nu i storproduksjon bare for
tresorter som på grunn av sin struktur m.
v. vanskelig lar sig behandle efter de an-
dre metoder. Sagskåret finér er det verdi-
fulleste og dyreste og blir derfor bare be-
nyttet til kostbare arbeider og alltid som
ytre belegg.
Knivskjæringen kommer først i bruk i
siste halvdel av forrige århundre. Ved den-
ne metode går intet til spille i snitt, og da g
fabrikasjonen tillike går hurtigere, blir det-
te finér meget billigere. Det faller også
slettere enn sagskåret og kan derfor be-
nyttes noget tynnere. Det er det knivskår-
ne finér som alt overveiende finner anven- —
delse i snekkeriet, både som blindfinér. —
sperrefinér og ytre belegg. Som sperrefi-
nér i 2—3 mm. tykkelser og som ytre be-
legg (dekkfinér) i 0,7—1,2 mm, tykkelser. ——
Noget senere enn knivskjæringen kom —
rundhøvlingen. Denne metode blev først —
benyttet i fyrstikkfarbrikasjonen, til frem- — Å
stilling av emner og til materiale for eske-
ne. Fra denne industri blev den optatt for
fabrikasjon av materiale for innlegg i stol-
seter, små flater altså som blev fremstillet
av 5 kryssvis sammenlimede sådanne finér.
Skrellefinér faller billigst å fremstille.
men er også fra snekkersynspunkt sett det
minst verdifulle. For det ene på grunn av
treets svinningsforhold. Svinningsmomen-
tet er nemlig for alt tre størst i retning av
omkretsen av stammen som her faller sam-
men med finérplatens bredde. For det an-
net fordi det på grunn av skjæreretningen å
overalt er gjennemkuttet av marvstrålenes
åpninger. For det tredje er det som følge
av stokkens runde form kortere på den
innvendige enn på den utvendige side, så
det ved utfoldingen til plan plate opstår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
