Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- eftertraktet.
TIDENS TEKNIKK
Gull.
rvNullet, «metallenes konge», som alky-
mistene kalte det, hører sammen med
sølv, platina, iridium, rhodium og palla-
dium til gruppen «edle metaller». Disse
metaller har fått dette hedersnavn fordi
de er mere bestandige enn andre metaller.
Gull kan tåle å utsettes for luftens påvirk-
- ning selv i smeltet tilstand uten å under-
gå noen forandring, uten å forbinde sig
med luftens surstoff f. eks. Det angripes
ikke av syrer, bare klor og brom og klor-
- utviklende væsker kan opløse det. Det
mest almindelige opløsningsmiddel er det
såkalte kongevann, en blanding av % salt-
syre og % salpetersyre, som omdanner
gullet til lettopløselig klorgull. Med de
fleste metaller lar det sig forene, særlig
-— lett med kvikksølv, hvad man har benyt-
tet sig av i de tilfeller hvor det ved ut-
vinningen har vært nødvendig å skille
det ut fra andre metaller.
Gullet har vært kjent og benyttet i
uminnelige tider. Man mener at det har
vært det første metall som menneskene har
lært å kjenne og gjøre bruk av. Det er
- flere grunne som taler for at det har vært
så. Først og fremst det forhold at gullet
er så utbredt. Det finnes i nærsagt alle
land på mange steder, men riktignok i al-
mindelighet bare i små mengder på hvert
sted. Videre at det forekommer i gedigen
form, og at derfor utvinningen ikke har
- voldt våre fjerne forfedre noen større van-
skelighet. At gullet meget lett lar sig ar-
- arbeide, og sist men ikke minst på grunn
av dets vakre farve og uforgjengelige
glans. 7
Med alle sine mange utmerkede egen-
skaper som gjør det fullt verdig til det
navn alkymistene gav det, kan vi gå ut
fra at gullet til alle tider har vært meget
Men den dominerende rolle
gullet nu har innehatt i hundrer av år,
fikk det kanskje først efterat det blev tatt
i bruk som byttemiddel, som penger altså.
Gullets anvendelse til mynt er tidligst
skjedd i oldtiden, mener man, i Lydien
(Lille-Asia), i forskjellige greske besiddel-
ser og i det persiske rike. I Rom er ikke
gullmyntningen eldre enn fra år 264 f. Kr.
Men fra da av, om ikke før, har dets makt-
stilling vært urokket. Det har hersket over
verden og over menneskesjelen. For gullets
skyld forlot menneskene sitt og sine, men-
nene vovet sig inn i ørkenen, i urskogen,
ut på de store verdenshav, over de høieste
fjell; for gullet trosset mannen fiender og
ville dyr, i begjær efter gull satte han livet
til. Dette gule metall har hatt evnen til å
lokke frem både de edleste og slettese egen-
skaper hos mennesket. Det har vært prist
og forbannet av verdens største diktere ned
gjennem tidene. Og tross all fremgang, tross
øket folkeoplysning, øket civilisasjon, øket
kultur, er menneskene i dag besatt av den
samme primitive higen, det samme begjær
efter gull, ikke så meget for gullets egen
skyld, ikke på grunn av dets vakre farve
og strålende glans, men for den makt gul-
let gir. I Sibirias ismarker, på Syd-Afrikas
støvete sletter, i Fillipinenes jungel, i Ny-
Guinea, i Syd-Amerika, i Kanadas øde-
marker, i Australia, over alt graves efter
gull. Store fabrikker stopper, skib efter
skib legges op i rad og rekker, banker og
forretninger går over ende, kontorer blir
stående tomme, millioner av mennesker
sulter fordi de ikke kan få arbeide; men
gullet, det stiger i verdi, er dyrere enn
før, mektigere enn noensinne. Land efter
land opgir gullstandarden, forsøker å
komme utenom gullet, men til ingen nyt-
te, gullet mister hverken sin verdi eller
betydning for det. Er
I fjor blev det utvunnet rundt regnet
630000 kg. gull til en verdi av noe slikt
som 1,5 milliard gullkroner. Gullproduk-
sjonen er igjen så smått begynt å stige,
men ikke nok. Verdenshandelen trenger
med sin nuværende kapasitet stadig mer.
Og det skal ikke gjøre situasjonen lettere
at enkelte land, først og fremst Amerika
og Frankrike, holder gull for utallige milli-
oner borte fra cirkulasjon, men låser det
ned i bankenes sprengsikre gullkjellere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
